...
SKJULT: «Den gutten dere kjenner meg som, er ikke alltid hele meg: Mange av dere kjenner meg kanskje igjen som gutten som for det meste er glad», skriver Jørgen på sin blogg denskjultegutten.blogg.no. Den har fått rundt 13.000 treff etter at den ble opprettet 5. juni. Foto: Ingrid Ekeberg

Den skjulte gutten

I et halvt år planla Jørgen å fortelle sine nærmeste om hvordan han slet. Han laget en blogg og fikk massiv respons.

Ingrid Ekeberg E-post
Publisert 15.06.2012 kl 06:30 Oppdatert 15.06.2012 kl 16:16

Tips en venn på e-post:


Sjekk ut:

  • Røde Kors-telefonen: For barn og ungdom: Tlf: 800 33 321 (mandag- fredag fra kl. 14.00 - 20.00) grønt nummer)
  • Hjelpetelefonen for psykisk helse: Drives av mental helse, og kan gi deg tips om hvordan du kan komme deg videre. Tlf: 810 300 30
  • Jørgens blogg: denskjultegutten.blogg.no Kilder: ung.no/hjelp

Hvordan få hjelp?

Man blir henvist via fastlege eller helsesøster, og har tre muligheter: Den ene er BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) som er det offentlige tilbudet. De går inn bredt og snakker gjerne også med familien. Hit er det høy terskel for inntak, så det kan godt være at man blir avvist og at det heller fremmes et forslag om at man benytter seg av helsesøster eller andre hjelpere i stedet.

Så har man privatpraktiserende psykologer som har driftsavtale med det offentlige, og hit blir man også henvist. Her er det ofte lange ventelister og man må kanskje vente opp til et år, og det er ikke noe særlig for unge mennesker som trenger hjelpen raskt.

Det siste alternativet er en rent privatpraktiserende psykolog, der en finansierer alt selv. Her er det kortere ventelister.

Kilde: Psykolog Elisabeth Myrstad


Jørgen Fjærestrand Bratli (16) fra Nes hadde ikke planlagt at bloggen skulle bli så stor.

– Jeg ble sykt overraska. Jeg våknet om morgenen, og da var det 20 stykker som hadde delt det på Facebook. Jeg synes dét var mye, men utover dagen kom det rundt 60 kommentarer og jeg satte meg ned å leste alle. Det var sykt rørende å se hvor mange som forsto meg. Jeg ble ikke skremt, men fikk lyst til å snakke mer med dem som kommenterte, og få bedre kontakt.

Da bloggen viste 13 000 visninger trodde han det var noe feil med statistikken.

– Plutselig kunne jeg kjenne tårene komme.

Orket ikke venner

Jørgen forteller med en stødig stemme og et klart blikk. Han kan være hvilken som helst sekstenåring du møter på bussen. -

– Jeg var isolert fra venner. Jeg orka ikke være sammen med dem, for plutselig kunne jeg kjenne tårene komme og da ville jeg ikke være foran vennene mine, forteller Jørgen og presiserer at skal du fortelle det til én venn så må du si det til alle.

– Derfor tenkte jeg at blogg var en fin måte å si det til alle på, og jeg tenkte nøye igjennom det før jeg skrev den. Kanskje i rundt et halvt år, men jeg hadde ikke helt nervene til å skrive det da. På den tida var jeg ganske langt nede, og jeg hadde nok ikke taklet all oppmerksomheten rundt det, eller at folk skulle snakke, men jeg valgte å gjøre det nå før jeg slutter på ungdomsskolen så vennene mine skal få vite hvordan jeg har hatt det, hvordan det er og hvordan det føles.

Han forteller om en følelse av å være innestengt og alene, og at han til tider har kjent på tomheten og har slitt med å finne mening i ting.

– Hvis jeg får bra på en prøve mens jeg er deprimert, tenker jeg bare «det angår ikke meg’, selv om det er jeg som har fått det til og burde være stolt».

Han sier at mammaen hans har påpekt at i tider han er veldig deprimert, så er han helt uttrykksløs i ansiktet.

– Det finnes på en måte ingen følelse bak øynene mine. Da er jeg som et spøkelse nesten, ikke til stede. Da er det bedre å være ordentlig lei seg, tenker jeg.

Vanskelig ungdomstid

Elisabeth Myrstad er psykolog på Romerike og hun har mye arbeidserfaring innenfor ungdomspsykiatri.

– Ungdomstida er en tid der man skal finne ut hvordan man vil balansere mellom fornuft og følelser. Det skjer mye fysiologisk, kroppen forandrer seg og man har mye hormoner. På samme tid utvikler man hjernen: en utvikler evnen til å se ting i et større perspektiv, og til å tenke abstrakt. «Hvem er jeg, hvem vil jeg være og hvem vil jeg knytte meg til» er noe man må ta stilling til, og det blir en periode knyttet til mye usikkerhet og søken. Jeg må bare få sitere Trond-Viggo Torgersen, for han sier noe fint om hvordan kroppen er i den fasen «stengt for ombygging».

Løsriver seg

Hun forklarer at mye av trygghetsgrunnlaget blir borte når man skal løsrive seg fra foreldrene sine og knytte seg sterkere til jevnaldrende.

Hun mener det er litt utydelig når noe glir fra å være trist og vanskelig, til man kan kalle det en depresjon, men at dette skjer når personen ikke lenger fungerer optimalt i hverdagen.

– Det er glidende overganger, og veldig normalt å fundere over hvem man er, men hvis det går ut over det å fungere på en normal måte; man klarer ikke regulere døgnet, eller spise, trene, sove eller følge daglige rutiner, da lønner det seg å være obs.

– Noen bryr seg

– Det er betenkelig hvis noen trekker seg unna venner. Dette kan være fordi de skifter vennekrets, men også fordi de deprimerte og velger å isolere seg selv. Hvis personen avviser alle, så er det ikke et godt tegn. Det er bra å formidle seg til noen, sier Myrstad.

Hun mener at nøkkelen til forebygging av depresjoner ligger i at vi snakker med hverandre, og ikke bare til hverandre på sosiale medier. For Jørgen har en del av problemene hans til nå hvert knyttet opp til skolen, og han ser fram til å begynne på videregående og føler at depresjonen sakte slipper litt taket i ham. Han har et viktig råd til folk som sliter.

– Oppsøk noen som driver med dette profesjonelt, men snakk også til venner og familie. Ikke gå aleine. Og andre rundt må gjerne mase litt, hvis personen ikke orker å bli med ut. Den som er deprimert blir kanskje irritert av at de andre maser, men det hjelper for da føler man senere at de vil virkelig ha deg med. De presser deg, er glade i deg og vil virkelig være med deg.

Elisabeth Myrstad er skeptisk til ukritisk eksponering på internett, men synes det Jørgen har gjort er veldig positivt.

– Det er en god måte for bevisstgjøring.

På bloggen har Jørgen fått kommentarer som denne: «Jeg aner ikke hvem du er, men jeg kjenner flere personer som sliter med det samme som du gjør. Syns det er utrolig sterkt og tøft gjort av deg at du skriver om din situasjon og følelser».

– Alle trenger vi å vite at noen bryr seg, sier Myrstad.

På forsiden nå


Ran av bensinstasjon på Kløfta

Politiet på jakt etter gjerningsmann.

...

Mistet faren etter DNA-test

Som lyn fra klar himmel krevde «Christines» far DNA-test for å forsikre seg om at hun var hans biologiske datter.

...

Utbedrer feil i natt

Romeriksporten ble stengt søndag kveld på grunn av en feil.

En smultring som gnager

Erling Knudtzon (25) skylder kun på seg selv for måltørken.