...
VURDERER OPERASJON: Solveig Jeanette Sandnes (18) vurderer å forstørre brystene sine, men synes det er dumt å forandre kroppen sin når man fremdeles er i modning. FOTO:

Legger seg under kniven

Stadig flere tenåringsjenter er misfornøyd med eget utseende. For mange er løsningen plastisk kirurgi.

Publisert 25.11.2011 kl 06:30 Oppdatert 25.11.2011 kl 15:02

Tips en venn på e-post:

...
HAR OPERERT: Auli-jenta Malin Angelica Wilhelmsen (17) tok brystforstørrelse tidligere i år, og er nå interessert i å forstørre brystene ytterligere. FOTO: Sebastian Skytterud Myer
...
SILIKON: Stadig flere unge tyr til plastisk kirurgi. Fotograf Tom Gustavsen

Plastisk kirurgi

  • Plastikkirurgi (skjønnhetsoperasjoner) innebærer at man med kirurgiske metoder forandrer kroppens utseende.
  • Plastisk kirurgi deles normalt sett i to hovedområder, rekonstruktiv plastisk kirurgi og estetisk plastikkirurgi.
  • Innen rekonstruktiv plastisk kirurgi jobber man i første omgang med å gjenskape et utseende som har blitt endret som følge av sykdom eller skade.
  • Estetisk plastikkirurgi (skjønnhetskirurgi) retter seg mot å forandre, forbedre eller gjenskape en persons utseende etter dennes personlige ønsker.
  • En brystforstørrelse (brystforstørring) er et kirurgisk inngrep som innebærer at et brystimplantat av silikon plasseres enten bak brystvevet eller brystmuskelen for å endre størrelsen og formen på kvinnens bryst. Kilde: plastikkirurgi.no

I en verden der skjønnhetsidealene hersker, kan det virke som om det å ha den perfekte kropp er svaret på det perfekte liv.

TV-reklamer, motemagasiner og annonser på internett domineres av tiltrekkende mennesker som utseendemessig har alt. Samtidig blir mange av oss sjokkerte når tenåringer velger å fikse på seg selv ved hjelp av plastiske operasjoner.

– Jeg synes det er dumt at man blir stemplet som bimbo på grunn av det, sier Malin Angelica Wilhelmsen (17) fra Auli.

– Viktig selvbilde

Ifølge undersøkelser har interessen for kosmetisk plastikkirurgi økt kraftig de siste 10 årene. 85 prosent av pasienter som gjennomgår plastisk kirurgi er kvinner, og lite overraskende er brystforstørrelse det mest utførte inngrepet.

I mars i år gjennomgikk Malin en operasjon for å forstørre brystene sine med til sammen 900 gram silikon. Til tross for at aldersgrensen i utgangspunktet er 20 år der hun utførte inngrepet, ble hun regnet som voksen fordi hun er mor til en gutt på ett år.

– Jeg ønsket brystforstørrelse fordi jeg synes plastikkirurgi er fint, og fordi jeg var misfornøyd med eget utseende, sier hun.

– Samtidig var jeg ikke fornøyd med mine «ammepupper».

Svært mange mener at en kun bør rette på sitt eget utseende dersom det finnes medisinske grunner til det. Likevel er det også mange av dem som mener at det å forbedre utseendet sitt av estetiske grunner er like greit.

– Generelt sett synes jeg plastisk kirurgi er bra, og at alle som har lyst til å fikse på seg selv kan gjøre det, forteller Malin.

– Selvbilde kan gjøre veldig mye med en person, og hvis man ikke er fornøyd med hvordan man ser ut, bør man kunne gjøre noe med det.

Bestemme selv

Det er riktignok flere enn Malin som tenker på å forstørre brystene sine. Solveig Jeanette Sandnes (18) har vurdert «å legge seg under kniven», men er ikke sikker på om dette er noe hun kommer til å gjøre.

– Jeg vil ikke si at dette er noe jeg absolutt kommer til å gjøre, men jeg er ikke negativ til tanken og tar det litt som det kommer, sier hun.

Hun understreker at hun synes det er for tidlig å forandre på kroppen sin når man ikke er fullt utviklet.

– Det er større sannsynlighet for at jeg vil gjøre det når jeg er 25, hvis jeg da har de samme tankene. Men da er det i så fall en beslutning jeg tar og ingen andre.

Solveig er enig med Malin i at folk ikke bør bli stemplet som «bimbo» selv om de fikser på sitt eget utseende.

– Folk bør få gjøre som de vil. Plastisk kirurgi har både positive og negative sider. Om folk skal forandre seg på grunn av press, blir det for dumt, men det er mange mennesker som sliter med selvtillit, og det er fint at de kan få gjøre noe med utseendet sitt hvis de ønsker det selv, mener hun.

– Forferdelig press

Etter inngrepet tidligere i år, er Malin interessert i å forstørre brystene sine ytterligere. Foreløpig har hun dog hatt vanskeligheter med å finne kirurger som er villige til å utføre en ny operasjon på henne.

– Jeg har lett masse og leter ennå etter en kirurg som vil legge inn mer silikon på meg. Men de er veldig strenge når det gjelder så store som jeg vil ha, så derfor har det vært litt vanskelig, sier hun.

– Det presset om å se bra ut som unge jenter har i dag, er helt forferdelig, mener Solveig.

– I bunn og grunn synes jeg ikke at man skal ta plastiske operasjoner fordi man føler at man er nødt til å se bra ut. Det er tull. Alle er vakre som de er født, legger hun til.

Vanskelig aldersgruppe

Ved de fleste klinikker der det utføres plastiske operasjoner er aldersgrensen 18 år. Helge Einar Roald, overlege i plastikkirurgi ved Colosseumklinikken og leder i Norsk Forening for Estetisk Plastikkirurgi, forklarer at plastikkirurger er svært forsiktige med pasienter mellom 18 og 20, ettersom det i denne aldersperioden er mye som skjer med kroppen, både fysisk og ikke minst psykisk.

– I denne alderen er man svært følsom for ytre påvirkning, mens kroppen også fremdeles er i modning. Dette er et faktum uansett om man føler seg voksen. Vi har totalt mange flere pasienter som er over 20 enn under, dels fordi vi tenker som vi gjør, og dels fordi kosmetisk kirurgi også koster en del penger. Slike operasjoner får man ikke dekket på det offentlige, og derfor involverer det en del økonomiske utfordringer, påpeker han.

Flesteparten fornøyd

Det er ikke en hemmelighet at enkelte pasienter angrer etter inngrepene. Overlege Roald understreker likevel at flesteparten av de som gjennomgår kosmetiske inngrep er fornøyde i ettertid.

– Man hører oftere om dem som ikke er fornøyde, fordi disse lett får gehør for sine synspunkter dersom de går til pressen. Men vi har gjort en undersøkelse i samarbeid med Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, og da viste det seg at størstedelen av pasientene er fornøyde selv fem år etter inngrepet.


TIPS OSS

Telefon: 63 80 00 00
SMS: rbtips til 2005
MMS: rbtips til 2005
E-post: tips@rb.no

KONTAKT OSS

Telefon: 63 80 50 50
Telefaks: 63 80 48 70
E-post: E-post: redaksjonen@rb.no
Besøk: Roseveien 1, 2007 Kjeller
Post: Postboks 235, 2001 Lillestrøm

REDAKSJONEN

Ansvarlig redaktør: Thor Woje
Nettredaktør: Arne Kongsnes
Teknisk ansvarlig: Dmitry Valberg

© OPPHAVSRETT

Materialet på dette nettstedet omfattes
av åndsverklovens bestemmelser.
rb.no/Romerikes Blad er er ikke
ansvarlig for eksterne sider.

Redaktøransvar
Redaktøransvar
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.