Tusenvis av norske barn og ungdommer sliter på skolen.

De klarer ikke følge den vanlige undervisningen og blir ofte stemplet som late eller skolesvake.

Tv-satsingen "Blanke Ark", som følger åtte faglig svake elever på niende trinn, åpnet for mang en debatt rundt hvorvidt norsk skole fanger opp elevene på en god nok måte.

Med god faglig oppfølging er målet i programmet å ta igjen de andre i løpet av seks uker.

Christer (15) og Charlotte (15) går til vanlig på Nannestad ungdomsskole, mens Carine (14) og Tommy (15) går på Nordby ungdomsskole på Jessheim (de fire får, etter avtale med TV Norge, ikke bruke etternavn).

De fire ungdommene har alle slitt på skolen, og opplever nå, i etterkant av programmet, at skolearbeidet går vesentlig lettere.

Hva slags forventninger hadde dere i forkant av programmet?

– Jeg var skeptisk. Det var jo ikke sikkert at vi fikk bedre karakterer av å delta, eller at vi kom til å forbedre oss i alle fag. Men man vet jo ikke, det var en sjanse å ta, sier Carine.

– Jeg håpet og trodde det ville hjelpe, men jeg var jo heller ikke sikker, poengterer Charlotte.

– Jeg ville ikke ha noen forventninger før jeg fikk se om det fungerte eller ikke, sier Tommy.

– Jeg håpet jeg skulle få bedre karakterer, forteller Christer.

Bedre karakterer

De fire opplever alle at skolearbeidet går lettere nå.

– Det går mye bedre. Jeg har gått opp hele karakterer i mange fag. Fra 2 og 3 til 4 og 5. Før slet jeg i alle fag, men nå sliter jeg ikke i noen lenger. Jeg vet ikke hvorfor jeg har gått opp så mye, men en konkret ting jeg gjør er å skrive stikkord når jeg pugger som er korte og lette å lese, forteller Carine.

Også Tommy har fått et solid løft.

– Jeg har gått opp en hel karakter i alle fag og bruker det jeg har lært om at jeg lærer best ved hjelp av musikk, ta på ting og å være ute i naturen. Jeg følger mer med nå, og ting setter seg bedre, sier han.

Charlotte og Christer har ikke hatt noen prøver enda, og føler derfor at det er litt vanskelig å vite hvordan de ligger an, men de føler seg begge mer motivert.

– Jeg slet mest med språkfagene, men nå er norsken blitt bedre, forteller Christer.

Hvordan lærer dere best?

– Før programmet hadde jeg aldri tenkt på hvordan jeg lærer best. Men jeg har fremdeles ikke noe klart svar på det. Det er litt forskjellige ting som gjør at jeg lærer best, egentlig, men jeg lærer godt ved å høre læreren snakke, selv om jeg ikke alltid får med meg alt, sier Carine.

Charlotte har heller ikke kommet helt fram til hvordan hun lærer best, men understreker at ungdommene, ved hjelp av programmet, har fått vite at det er mange ulike måter å lære på, og at dette har hjulpet henne.

De fire trekker alle fram variasjon i undervisningen som et viktig element.

Vanskelig med kamera

Hva slags reaksjoner har dere fått på at dere har stått fram slik på tv?

– Mange sier at vi er tøffe som tør å stå fram og si at vi trenger hjelp, sier Carine.

– Det var noen som sa til meg at de ble rørt av å se på, kan Tommy fortelle. Elevene synes det var vanskelig og slitsomt å slappe av foran kameraet de første dagene, men det ble etter hvert en vane.

– Det er fryktelig rart å se seg selv på tv. Da ser man hvordan man oppfører seg på en helt annen måte enn hvis man ser seg i speilet, for eksempel, understreker Carine.

Charlotte synes også det er fryktelig, mens Tommy og Christer ikke tenker så mye på det.

Mindre teori

– Jeg vet ikke helt hvordan man kan gjøre timene morsommere. Jeg er egentlig fornøyd med hvordan klassen og undervisningen er nå, sier Carine.

Når det kommer til hvordan den ideelle skolehverdagen bør se ut, føler de fire seg usikre.

De er dog enige om at mindre teori, mer praksis og at det å være i aktivitet ved å bruke kroppen vil gjøre undervisningen lettere og morsommere.

De liker dog ikke digitale hjelpemidler som powerpoint.

– Dersom læreren bruker powerpoint blir det bare enda vanskeligere å følge med. Da må man få med seg hva læreren sier, samtidig som man må lese av powerpointen, sier Tommy.

Han påpeker at de alternative læringsmetodene som ble brukt i løpet av programmet ikke har blitt tatt i bruk én gang etter kameraene ble skrudd av.

– Vi fikk en hel boks av TV Norge med forskjellige figurer og ting som skulle gjøre det lettere å lære. Den boksen har jeg aldri sett etter programmet var laget ferdig.

– Mangler tilpasset opplæring

Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet økte andelen 15-årige elever som skårer på laveste nivå i lesing, fra 17 prosent i 2000 til 22 prosent i 2006, mens ytterligere cirka 20 prosent av elevene havnet på nest laveste nivå.

Dette tilsier at cirka 40 prosent av elevkullet har meget svake forutsetninger for videregående opplæring, ifølge arbeidstagerorganisasjonen Akademikerne.

Leder for Elevorganisasjonen i Akershus, Thor-Arne Sandli, mener at norsk skole bryter loven når de ikke tilbyr elevene individuell tilpasset opplæring.

– Elevorganisasjonen mener at man skal følge loven, og den sier at alle elever har rett på individuell tilpasset opplæring. Slik det er i dag er det for store klasser. En lærer har ikke mulighet til å følge opp nesten 30 elever, sier han.

Sandli understreker at det burde være 10-15 elever per klasse, og at arbeidet med individuell opplæring må starte tidlig på barneskolen.

– Når du kommer på videregående er løpet kjørt. Arbeidet med å fange opp de elevene som trenger annen form for undervisning enn tavleundervisning må starte fra de er små. Det er helt klart mer krevende for lærerne å arbeide på denne måten, derfor er det viktig at klassene blir mindre, poengterer Sandli.

Han mener at for mange lærere ikke har forståelse for at undervisningsmetodene deres er upedagogiske, og etterlyser etterutdanning og videre kursing.

– Jeg vil påstå at man fanger majoriteten av klassen ved tavleundervisning, men man vil alltid ha de elevene som ikke klarer eller orker å følge med på denne formen for undervisning. Disse står da i fare for å bli skoletapere, poengterer han.