ZOOM UT:Det kiler lett i magen når trommelæreren min og jeg vandrer med en tromme over skulderen gjennom gatene i hovedstaden Banjul.
Lang der borte hører vi en støy, et komplekst lydbilde av rytmer, virtuositet og glede; de andre gutta har startet allerede.
Vi kommer inn i en smal bakgate der en gjeng damer sitter tett sammen på plaststoler i en ring. Showet er allerede i gang, og en etter en løper disse middelaldrende mødrene opp foran trommene. En av de yngste viser fram moves som overgår hvilken som helst musikkvideo på MTV. Fem testosteronsprengte trommiser svarer med å akkompagnere hardere, raskere. Trommer og dans er ett, og det hele er som en slags lek, et skuespill der alt er lov. I dette skuespillet spiller man på én ting – sex. Seansen avsluttes med et slags klimaks, et trommebrekk, folk ler og klapper. Jeg tenker for meg selv at dette speiler seg tilbake til et slags fruktbarhetsritual i en tidligere naturreligion.
I Gambia er 90 prosent av befolkningen muslimer, og med det tatt i betraktning må jeg innrømme at første gang jeg var vitne til en slik forestilling, ble jeg nokså overrasket. Når det er sagt var det på den annen side ubeskrivelig godt å oppdage at en slik kultur lever i et muslimsk land – det finnes nyanser. Etter å ha kjempet en hard indre kamp mot massemediene i disse terrortider om å beholde et nyansert bilde av "den muslimske verden", var det godt igjen å få bekreftelse. Terrorister, fundamentalister og kvinnehatere finnes det svært få av. Dette er noe alle vet, men det kan være vanskelig å huske på når media bare formidler ytterpunktene.
Trommene demper seg. Lederen i trommegruppa hever stemmen og holder en appell på wollof, et av 11 språk som snakkes i Gambia. Han gjør dette slik faren hans har gjort det før han, og faren hans før det igjen. De fleste av damene kommer fram og plukker fram noen penger fra veskene sine som de gir til musikerne. Det er slik det fungerer her, musikerne er fra musikkfamilier. Såkalte grjoter, som lever av folks gaver, men det hjelper litt at de er fritatt for skatt.
Damene rekker en siste svingom før sola dupper ned i horisonten og dekker over dagens mas og støy med et gulgyllent teppe, musikerne avslutter og stillheten etterpå blir fylt av bønnerop fra moskeen.