Møter man den man skal gifte seg med ved en tilfeldighet? Er det flaks at læreren er syk akkurat den dagen du skulle ha prøve? Er det skjebnen at man mistet bussen akkurat den dagen den kjørte av veien? Eller er alt planlagt og har en dypere mening som vi ikke alltid ser? Finnes det egentlig tilfeldigheter?

Da jeg begynte på folkehøyskole ble jeg plassert på et dobbeltrom, trass i at jeg hadde bedt om et enkeltrom. Jeg var ikke spesielt glad da jeg mottok nyheten, men roet meg fort da jeg fant ut at jeg hadde fått en ganske alright rom-venninne. Vi ble plassert på samme rom ved en tilfeldighet og kjente ikke hverandre fra før av. Vi hadde ikke engang felles bekjente, noe som er nesten uvanlig når man kommer fra et så lite land som Norge. Årsaken til det er vel mest sannsynlig det faktum at hun, Johanne, er fra Bergen.

Johanne og jeg oppdaget fort at vi hadde mye til felles. Vi likte den samme maten, snacksen, hadde de samme interessene, tenkte veldig mye likt om ting og vi hadde temmelig like livshistorier. Dette var alt morsomme " tilfeldigheter" og vi betraktet oss heldige som hadde fått en så lik rom-venninne.

Da jeg nylig hadde fri en helg fra skolen, tok jeg med min Johanne hjem. Her viste jeg henne en stor samling årbøker, hvorav det første hun bemerker er hvor kjekk min eks er, uten å vite at han faktisk var min eks. Artig. Vi har lik smak også. Enda en tilfeldighet. Hun blar videre og oppdager at jeg har vært med i en episode av "Etterlyst" som gikk på TV3 for en del år siden. For dere som ikke husker dette programmet, var det et slags "Norges mest ettersøkte-program", med rekonstruksjoner av forbrytelser som hadde skjedd. Uansett, Johanne lo og sa at hun også hadde vært med i en episode av "Etterlyst". Nok en tilfeldighet. " Så morsomt!" utbrøt jeg. "Du spilte vel ikke hun jenta som ble voldtatt i en trapp?" sa jeg og lo, det er nemlig den eneste rekonstruksjonen jeg kan huske utenom min egen. "Jo ...", svarte Johanne, litt paff. Av alle de episodene som hadde vært, husket jeg akkurat hennes. Merkelig. Vi fant fram opptaket av episoden jeg hadde vært med i, og der var Johanne, i samme episode som meg! Hva er oddsen for det? Her plasseres to fremmede på samme rom og så har de en gang, da de var 14 år, vært med i den samme episoden av et tv-program. Jeg begynner å tro at alt har en mening og at ting skjer for en grunn. Tilfeldigheter finnes rett og slett ikke, vi bare tror de er det. Kanskje har alle en skjebne og en sjelevenn de en gang skal møte i løpet av livet. For å bli plassert sammen på denne måten er alt annet enn tilfeldig. Jeg har sluttet å tro på tilfeldigheter.

Jeg begynner å tro at alt har en mening og at ting skjer for en grunn