Piken med trekkspillet

Guro von Germeten fant tilbake til sanggleden ved hjelp av et lite, rødt trekkspill.

Publisert 18.10.2010 kl 21:00 Oppdatert 18.10.2010 kl 21:00

Tips en venn på e-post:


...
Guro von Germeten. Foto: Handout
...
Guro von Germeten begynte å skrive musikk for å finne gleden ved å synge igjen, og kom over et lite, rødt trekkspill på bakrommet. Nå er resultatet debutplaten «Bad Dreams and Good Nightmares» ute. Foto: Handout

Den store drømmen var alltid å bli operasanger og hun studerte klassisk musikk. Men hun passet ikke inn, sluttet på skolen – og med å synge.

– Så sa en klok dame at jeg skulle prøve å skrive min egen musikk. Da kom det en liten mordballade. Jeg hadde alltid likt sigøynermusikk, Weill og Waits, og det var det som kom ut, sier Guro.

Hun skrev mordballaden, «Evian», på piano. Men av en eller annen grunn hadde Guro festet seg ved trekkspill i et teaterstykke, og gikk innom en musikkbutikk for å titte.

– På bakrommet fant jeg et gammelt, rødt trekkspill fra 70-tallet. Da falt alt på plass.

Til byLarm

Guro von Germeten lærte seg å spille på det røde trekkspillet sitt. Noe under tvil – så hun dro til Paris. Fremdeles med det røde trekkspillet.

– Jeg satte meg utenfor Montmartre og begynte å spille og synge. Hvis noen stoppet og hørte på, skulle jeg fortsette.

– Og noen stoppet tydeligvis?

– To gutter på interrail. De ga meg penger nok til et glass rosévin!

Hun ler, men interrailerne hadde rett. For nå, to og et halvt år etter at hun skrev sin første sang og spilte sin første trekkspilltone, albumdebuterer hun. Platen «Bad Dreams and Good Nightmares» gis ut på Sweet Morning Records, selskapet til Hilde Louise Asbjørnsen.

Samtidig ble det klart at hun er blant de heldige utvalgte som får spille på byLarm i februar. I mellomtiden turnerer hun her hjemme så vel som i Tyskland og Sveits, og blir å høre under Oslo World Music Festival.

Fyrig og sørgelig

Allerede har Guro von Germeten en serie spillejobber bak seg. For det ene ledet til det neste:

Etter Paris i mai ble det åpen mikrofonkveld i november. Blant tilhørerne satt noen fra bandet Lady Moscow, og hun ble tilbudt oppvarmerjobb for dem. Og på den konserten satt Ila Auto, og hun jobbet med dem. Så møtte hun kletzmerinspirerte Geoff Berner, som tok henne med til Berlin. Hun spilte på Mono, og dermed kom deltagelsen i Tom Waits-hyllesten på Rockefeller. Og der møtte hun Hilde Louise Asbjørnsen og så videre.

«Will this be an accordion night tonight», synger Guro von Germeten på albumets åpningsspor.

– Hva er det med dette trekkspillet for deg, og som også – nokså usannsynlig, skulle man tro – fenger dem som hører deg med det?

– Det er et fantastisk instrument, fyrig og med mye sørgelighet i seg.

Blid og mørk

Trekkspilltonene får følge med tekster med like sterke kontraster, betegnet som «sjømannsvalser og franske viser om livet, døden og den dødelige kjærligheten».

Med titler som «Drown Me Sailor», «Kiss Me», «A Tiger and a Daffodil (Circus Song)» og «So Long Honey» har de form av intense og lidenskapelige chansons ispedd balkanske takter og jødiske kletzmermelodier.

– Selv om jeg er kjempeblid og sosial, er jeg tidvis ganske mørk og synes det er vanskelig å være. Begge deler er meg, og det boltrer jeg meg i, sier Guro.

Hun mener det dreier seg om å åpne sansene for det fysiske, for alle detaljene i det som skjer rundt oss, for det menneskelige fremfor det åndelige.

– Vi er så mye, vi mennesker; så mange kontraster i den enkelte. Man er både sårbar og sterk, en flink pike som synger skeive sanger.

Stor stemme

Guros plateselskapsdirektør fastslår også at hennes nye protesjé synger «så glassene knuser og lysekronene deiser i gulvet».

– Jeg skriver musikk som utfordrer det vokale, det har jeg med meg fra operautdannelsen, akkurat som sansen for de store følelsene og det sceniske, sier Guro von Germeten og ler.

Med til historien hører det at det lille, røde trekkspillet så mye startet med nå er i ferd med å bli utslitt etter at eierinnen har vært slik i vinden.

– Jeg har kjøpt et nytt, i en liten italiensk by hvor trekkspillfabrikkene ligger tett i tett og der treverket lagres i to generasjoner. Det er bygd etter mine to ønsker: At det skulle ha fransk musettelyd. Og at det skulle være lite og rødt! (ANB-NTB)

* 8. oktober – plateslipp, Bare Jazz kl. 16

* 20. oktober – slippkonsert Soria Moria, Oslo

* 21. oktober – House of Foundation, Moss

* 23 oktober – konsert på Tonica Vintage, Oslo

* 27. oktober – Munkehaugen, Arendal

* 29. oktober – Rabarbra Kafe, Trondheim

* 30. oktober – Stokkøya Strandbar, Stokkøya

* 31. oktober – Logen Teaterbar, Bergen

* 5. november – Oslo World Music Festival

* 24. november – bestillingsverkskonsert, Josefine Visescene, Oslo

* 25. november – Barila, Alta

* 27. november – Vadsø Jazzklubb

(ANB-NTB)

På forsiden nå


...

Vil ha «manne-mannen» tilbake

Blogger og fotograf Anette-Marie Antonsen har provosert mange med sitt seneste blogginnlegg om feminine menn som er litt i overkant opptatt av utseendet sitt.

...

Fikk lakken ødelagt av tjæredrypp fra E6-bruer

Fortsatt drypper det tjære fra tre bruer over E6. Veivesenet ser seg nødt til å bytte ut oppsamlingsplatene.

...

– Dette er uholdbart

Nå vil regjeringen ta grep for å få nye regler slik at man unngår forvirring rundt vikeplikt i rundkjøring.

Politiet: – Han hadde hjemmelagde skilter

En mann i 40-årene fra Ullensaker er anmeldt for bedrageri etter å ha laget kjennemerkene til lastebilen sin selv.