Golfbanen ved Hvam videregående skole har i flere år vært møteplass for folk som sliter psykisk. I prosjektet «Golf som terapi» går fagmiljø og sporten hånd i hånd. I løpet av få år har 400 klienter i det psykiatriske behandlingsapparatet benyttet tilbudet. En av to har funnet golfen så attraktiv at de er blitt eller planlegger å bli klubbmedlemmer. For dem er golfbanen blitt en arena for å dyrke fram sin egen mestringsfølelse. Psykiske problemer er et økende fenomen. Ikke minst blant unge mennesker. Det er et av de store dilemmaene i vårt moderne samfunn. Internasjonale undersøkelser i den vestlige verden viser at tidens fokus på jeget og individet slett ikke er helsebringende, men etterlater mange mennesker i frustrasjon. Det sier seg selv at arbeidet for å bøte på dette må skje på mange arenaer. Derfor er det svært interessant at golfbanen fungerer godt for halvparten av dem som prøver seg. Nettopp i disse dager får vi demonstrert i Oslo tinghus at psykiatri er en særdeles lite eksakt vitenskap. Fagfolk står mot fagfolk. Ikke desto mindre har psykiatrien tradisjonelt hatt et stort fokus på medisinering, og representerer et stadig voksende marked som genererer tusener av milliarder kroner. Samtidig framstår den menneskelig psyke fortsatt som et mysterium. Mens psyken i stor grad har vært skilt fra kroppen, er nyere forskning konsentrert om sammenhengen mellom kropp og psyke. Eksempelvis ga et kostholdsprosjekt blant voldsdømte betydelig mindre aggresjon hos de innsatte, en aggresjon som ellers ville blitt behandlet med medisin. Det er jo meget interessant.

Dermed er det all grunn til å dele psykiater Leif Roar Falkums forventninger til golfbanen som et av flere verktøy i verktøykassa for å lindre psykiske vansker. Det siste tiåret er det satset mye på det psykiatriske behandlingsapparatet. Øvre Romerike har fått sitt eget distriktspsykiatriske senter under Ahus. Det arbeides mye for å rive ned tabuet ved å være psykisk syk. Samarbeidet med idretten spennende, særlig fordi det spiller på den enkeltes mulighet til å realisere sitt eget potensial på arenaer der «folk flest» møtes.