Vekterstreiken brer om seg og rammer blant annet landets flyplasser. I perioder er det lang ventetid på Gardermoen, men hovedflyplassen klarer å avvikle trafikken tross periodevis lange køer i sikkerhetskontrollen som går på halv maskin.

Streiken i offentlig sektor øker også i omfang og merkes av stadig flere. I går ble skoler på Romerike stengt på grunn av manglende renhold.

Det er i skrivende stund ingen enighet i kommuneoppgjøret, og det er nå totalt 550 kommunalt ansatte i vårt distrikt i streik, i tillegg til 360 ansatte i Akershus fylkeskommune. Foreløpig er det i Ullensaker og Aurskog-Høland det streikes, men fra onsdag er det varslet en kraftig opptrapping på landsbasis som gjør at blant annet Nittedal og innbyggerne her rammes.

For folk flest er det ikke helt enkelt å forstå hvem som streiker og hvorfor. I helgen valgte LO og YS å avblåse streiken i staten, men store grupper i offentlig sektor er fortsatt i konflikt. Unio nekter å gå tilbake til arbeidet. Det er for så vidt et greit standpunkt å innta, men det skurrer når forhandlingsleder Arne Johannessen sier at han ikke tror det er mer å hente på videre streik. For denne organisasjonen blir dermed den videre arbeidsnekten bare en markering.

Det har i mange år vært en god tradisjon for at lønnsutviklingen i konkurranseutsatt industri skal legge rammene. NHO har imidlertid laget ris til egen bak ved å tillate at funksjonærene i industrien har fått mye mer i lønnstillegg enn arbeiderne i den samme industrien. Siden 2006 har funksjonærene her fått 5,1 prosent mer, mens industriarbeiderne har måttet nøye seg med 4,6 prosent. Den samlede lønnsøkningen i industrien har vært på 4,9 prosent. Det er dette tallet som bør være interessant når vi skal vurdere Norges konkurranseevne i forhold til utlandet. Statsansatte har fått 5 prosent mer og er uheldigvis lønnsledende.

Det skjer i en situasjon der Norges konkurranseevne svekkes. Da er det helt uforståelig at Unio-medlemmene i staten velger å streike videre for markeringens skyld.