Sørum var den første kommunen på Romerike som tok tak i tiggeproblematikken gjennom reviderte politivedtekter. De nye reglene gjør det forbudt for gatemusikanter, roseselgere, tiggere og andre pengeinnsamlere å drive sin virksomhet uten å ha innhentet polititillatelse på forhånd. Stomperudbygda er ikke spesielt plaget av fenomenet, men flertallet i kommunestyret har tatt forholdsregler for å unngå et mulig problem i framtida. Det var ventet at vedtaket som ble fattet på vårparten, ville gi en dominoeffekt, slik at samtlige av distriktets 14 kommuner ville få det samme regelverket. Men nå får tiggerne støtte fra politikere i nabokommunen Nes. «Vi må faktisk tåle at folk som ikke har vært så heldige i livet, ber om en håndsrekning», minner Ap-politiker Oddbjørn Nilsen om.

Nes går dermed mot Jørgen L. Høidahls anbefaling. Politimesteren vil den organiserte tiggingen til livs, fordi han mener virksomheten kan knyttes til østeuropeiske bander som står bak vinningskriminalitet. Den utstrakte hånden er bare et skalkeskjul som legitimerer oppholdet i Norge og som hvitvasker uærlige penger, mener politiet. Tigging brukes ofte som forklaring på hvordan store pengesummer er anskaffet.

Vi støtter gode tiltak som kan slå tilbake den økende mengden østeuropeiske kriminelle som på uærlig vis søker lykken i Norge. Fri flyt av banditter var ikke intensjonen bak Schengen-avtalen. Samtidig kan vi ikke med sikkerhet si om tigging og kriminalitet er to sider av samme sak. Tiggingen kan framstå organisert fordi det ofte er hele familier som deler på jobben. De «kyniske bakmennene» vi til stadighet hører om, trenger ikke være mafia, men kan like gjerne være slektens overhode som samler inn utbyttet fra dagens dont.

Tidligere ble tigging sett på som en grei måte for samfunnets utstøtte å skaffe seg penger til rus på. Disse menneskene stiller ikke opp hos politiet for å få tiggetillatelse. Alternativet for enkelte kan bli å begå kriminelle handlinger. Da vil i så fall de nye vedtektene virke mot sin hensikt. Men at hver enkelt kommune tar avgjørelsen, er uansett bra for lokaldemokratiet. Den vet best hvor skoen trykker, den som har den på.