Ansatte på Akershus universitetssykehus (Ahus) føler seg beglodd. Ikke uten grunn. Hele 205 overvåkingskameraer er plassert i og ved sykehuset. Pleiere, leger pasienter og pårørende kan foreta seg fint lite uten at det blir fanget opp av videokameraene. Følelsen av å være konstant iakttatt er ubehagelig, og de tillitsvalgte har bedt Datatilsynet om hjelp til å finne ut om kamerabruken er i tråd med personvernlovgivningen.

Reaksjonene er forståelige. En viss overvåking av sykehuset er nødvendig for å ivareta pasienter og ansattes sikkerhet. Men kamerabruken er overdreven. Hvorfor er det nødvendig å filme de ansatte til og fra garderobene? Hva er motivet? Hva skal opptakene brukes til?

Sikkerhetshensyn – og ikke personvern – sto i høysetet da kameraene ble montert på det nye sykehuset. Ansatte og arbeidsgiver bør nå i fellesskap klare å komme fram til hva som er akseptabel overvåking og hvilket omfang denne skal ha.

Lovverket sier at overvåking må være «nødvendig». Dette kan bli et diskusjonsspørsmål, men overvåkerne må i det minste kunne forsvare bruken når de ansatte føler seg mistenkeliggjort.

Bruken av videoovervåking brer om seg i samfunnet. Hvor mange elektroniske øyne som finnes i Norge i dag, vet faktisk ingen. Heller ikke hva som skjer med alle bildene som blir tatt. Det mest alvorlige er selvsagt at overvåkingssamfunnet åpner for misbruk. I mange tilfeller gir dessuten kameraer som erstatter fysisk tilstedeværelse, falsk trygghet.

Flere bør stå opp mot «Storebror ser deg»-samfunnet. Det handler ikke om frihet til å bryte regelverket, men om privatlivets fred og retten til å være annerledes. Som Datatilsynets avtroppende sjef Georg Apenes har sagt: «Den som er villig til å gi fra seg frihet mot trygghet, står i fare for å miste begge deler.» Til slutt vil overvåkingen påvirke oss alle, fordi vi bevisst eller ubevisst vet at det alltid er noen som iakttar. Det kan gjøre oss alle til kjedelige stereotyper i et konformt samfunn uten annerledestenkende – de som alltid har holdt samfunnet i bevegelse og gjort at verden tross alt har gått framover.