I september starter Norsk Tipping utplasseringen av de 7.000 såkalte snille spilleautomatene som skal erstatte de 17.000 "enarmede gangsterne" som ble fjernet i fjor sommer. Det "snille" ligger i at spillerne ikke bruker klingende mynt, men må ha et eget kort som registreres og setter en grense for hvor mye den enkelte kan tape per dag.

For de fleste vil selvsagt tape – også med disse automatene. Vi har ingen forståelse for hvorfor man igjen skal innføre tapsmaskiner når landet endelig er velsignet automatfritt. Som erstatning for de avhengighetsskapende automatene hørtes terminalene ut som et godt alternativ i sin tid. Men i dag blir dette helt bakvendt.

Etter at spilleautomatene ble borte har bruken av nettbaserte spill, registrert i utlandet, økt noe. Mye av internettrafikken er utenfor norske myndigheters kontroll, og det er bekymringsfullt. Men det er ikke slik at alle spillegale har beveget seg inn i den virtuelle gamblingverdenen.

De som spiller poker på nettet med kredittkort, er ofte andre enn dem tilbrakte dagene foran spilleautomatene i butikkene. Antall avhengige er blitt halvert siden spilleautomatene ble fjernet i juli i fjor. Det er svært gledelig, ikke bare for de rammede, men også deres lidende familier. Å risikere nye ofre med nye automater er ren hasard av kulturminister Trond Giske.

Ap-statsråden som truet med sanksjoner mot ordførere – blant annet på Romerike – som erklærte kommunene som spilleautomatfrie, mener det vil bli mindre penger til frivillige organisasjoner uten inntektene maskinene gir.

Problemet er bare at disse inntektene er en ren fattigmannsskatt. Det er ikke de mest velstående som bruker tid foran spillautomatene, for å si det sånn. De med lav inntekt og utdanning spiller mest. At en regjering som vil avskaffe fattigdom og minske køene i psykiatrien på ny utplasserer gevinstautomater, er ren galskap.