SIGNERT

Helle Karterud

journalist

Aldri har så mange kommunisert så mye og så kjapt med hverandre som nå. I kommunikasjonens tidsalder; har vi kommet nærmere hverandre, og kunnskapen, respekten og forståelsen økt ? Er verden blitt et bedre sted å være?

Facebook har vokst eksplosivt. I fjor var antallet brukere i Norge, ifølge Synlighet, passert to millioner. 38 land har flere enn en million brukere. I tillegg kommer alle andre nettsamfunn, som MSN og YouTube, og mediehusenes nettaviser med kommentarfelter. I tillegg søkermotorer som google som kan, men bare kan, gi oss mer eksakt kunnskap.

Det er en vidunderlig ny verden. Men også en verden full av nye utfordringer. For har dialogen nådd nye høyder? Er den mer avansert og samtidig ærligere enn før, eller er det motsatt? Begge deler og samtidig, muligens.

Da utenriksminister Jonas Gahr Støre snakket for delegater fra 16 land i rikssalen på Eidsvoll Verk i 2008, sa han: Gå dypt inn i dialogen. Da finner man at fellesnevnerne er flere enn de som skiller. Da jeg for 20 år siden besøkte apartheidstyrte Sør-Afrika, sa afrikanerne: ”Hvert menneske, sin stemme” – mens det hvite mindretallet sa: Det tør vi ikke, for da vil de ta oss. Men begge parter ønsket det samme: Demokrati og frihet.

Hans appell til de unge på konferansen i jubileumsåret for Henrik Wergeland, var; større press for dialog mellom mennesker, og ikke bare mellom stater.

Aldri har vi ytret oss så mye om så mye – og samtidig så mye om så lite. Fra bloggernes banaliteter om dagens middagsmeny, til nettavisers kommentarfelter med både surt og søtt. «Nye kommunikasjonsformer utvider horisonten og forminsker verden. Det kan gi større forståelse, større økonomisk vekst og større glede hvis folk forstår hvordan de skal bruke dem riktig», skriver Synlighet.

Mens Eidsvollmennene i 1814 sa: Ytringsfrihet bør finne sted. I moderne norsk praksis leses bør som skal i vår viktige paragraf 100. Men det betyr jo altså ikke at vi har ytringsplikt. Det er fortsatt lov, ikke å ytre seg.

Men ikke alle skal og bør holde kjeft. I 2014 skal 200-årsjubileet for grunnloven markeres. Håpet at vi ikke får en like museal markering som 1905-jubileet i 2005, som Dagbladets Gudleiv Forr påpekte.

2014 må bære fortiden inn i framtiden. Så lenge heller ikke ytringsfrihet er en frihet med evighetsgaranti, er det nødvendig. Nå sist i karikaturstriden, i møtene mellom ulike kulturer og religioner i en stadig mindre, men svært sammensatt verden, har vi blitt satt på prøve.

I Stavanger har gode krefter satt temaene inn i nye rammer: Kapittel 10, festivalen for litteratur og ytringsfrihet, og intenst arbeid for Icorn, fribyene for forfulgte forfattere.

Vi trenger et 2014-jubileum som tar høyde for de store debattene, om ytringsfrihet og fornyelse av demokratiet. Og vi trenger en vertskommune, Eidsvoll som gjør sin del av jobben. Skrytelista har historisk sus; Eidsivatinget Grunnloven, Henrik Wergeland, Camilla Collett, Eilert Sundt, Arne Ekeland. Skal Eidsvoll by på sitt og bidra igjen?

Så eidsvollinger; er noen hjemme i hodene og hjertene sine her nå, ettersom 2014 også nesten er her allerede? Hvem vil bidra til å løfte verdiene inn i vår tid og fornye dem? Vi kan jo diskutere det. Så vi kan godt møtes på rb.no?