Signert

Marit C. Anderssen

kulturjournalist

Våren er på besøk. Sola kaster slengkyss som varmer på kinnet. Fuglene synger de vårlåtene de kan.

Vi fortjener det nå. Min entusiasme for snø er temmelig tynnslitt. Det må jo snart være tomt oppi der. Som André Bjerke sier: «Hermed hyller jeg uten forbehold VÅREN som det eneste effektive middel mot snø!»

Selv vi som bor i blokk må måke. Først spar vi hatten av bilen, så kjører vi bilen bort ved gjerdet og måker parkeringsplassen. Til slutt er det ikke noe sted ved gjerde å sette fra seg bilene, for snøen har lent seg inntil og fryst fast i to meters høyde. Gatene er så trange at vi snegler av gårde for ikke å bulke borti hverandre.

Men nå er det håp. Vi skraper fortsatt bilruter om morgenen, men kulda har sluppet taket på dagtid.

Bløtkake-rundkjøringene har sunket akkurat såpass at vi kan se om det kommer biler. Det er like før veiene blir sildrende vårbekker.

Jeg hiver meg i bilen bort til blokkene i Lillestrøm som blir renovert og får nye bad og fjernvarme. Må ta posten og sjekke det idiotiske kjøleskapet mitt som er digitalt, og som ikke slår seg på etter de små strømbruddene. Reinsdyrsteika i fryseren har jeg med meg opp til poden, men jeg frykter flom på kjøkkengulvet.

Parkerer og ser opp. Tipp, tapp, det drypper fra tak. Morderistappene truer med å spidde både meg og bilen.

Jeg behøver ikke låse meg inn. Her står alle dører på vid vegg. Inne på badet mitt ligger en liten svenske med snusleppe og flislegger veggene. Jeg sier at det er min leilighet, og han tror meg. Jeg håper han ikke tror på alle som måtte tråkke over dørterskelen min. Men det er vel ikke hans ansvar.

Jeg forteller mitt ærend, og han sier at han har digitalt kjøleskap selv, og at han har slått mitt på igjen etter hvert strømbrudd. Jeg takker ham veldig for det, og vi er enige om at vi ikke skal ha sånt kjøleskap neste gang. Så går jeg ut fra denne byggeplassen og kjører tilbake til min tilværelse i bag hos poden og dama.

Jeg gleder meg enormt til å flytte tilbake til mitt eget hjem til påske. Og jeg gleder meg til vår og varme.

Bjørnstjerne Bjørnson diktet om alle årets måneder. Onde tunger vil ha det til at han tok april til slutt. Det tror jeg ikke noe på, for diktet vitner om ekte inspirasjon: «Jeg velger meg april! I den det gamle faller, i den det ny får feste; det volder litt rabalder; dog fred er ei det beste, men at man noe vil. Jeg velger meg april, fordi den stormer, feier, fordi den smiler, smelter, fordi den evner eier, fordi den krefter velter, i den blir sommeren til!»

Tenk på alle de underverkene som snart skal springe ut av sine gjemmesteder!

Krokus og hestehov og hvitveis og gåsunger. Sov du vesle spire ung, ennå er det vinter, ennå sover bjørk og lyng, roser, hyasinter. Men himmelens sol ser ned på deg, solskinnskyss den sender. Vesle spire, bli snart grønn! Og kjære sofa og kjære klesskap, kjære fjernkontroll, jeg savner dere snart skal vi møtes igjen!