En nekrolog før døden

Gi vennen din en nekrolog mens han eller hun er i stand til å nyte godt av den.

Publisert 09.01.2009 kl 23:00 Oppdatert 09.01.2009 kl 23:00

Tips en venn på e-post:


...
Foto: mihaicalin

SIGNERT

Britt Arnhøy

frilansjournalist

britt.arnhoyrb.no

Det er noe med nekrologene. Der de står plassert, langt bak i avisene, trekker de oppmerksomheten min til seg.

De gjør meg nysgjerrig – hvem var dette mennesket som er viet plass utover de vanlige dødsannonsene, som venner eller kolleger har satt seg ned og skrevet vakre ord om? De gjør meg vemodig – over det ugjenkallelige ved at et liv er over. De gjør meg trist – selv om jeg slett ikke kjenner og bare sjelden har hørt om mennesket som er omtalt.

Ser vi bort fra noen minneord av mer privat karakter, er nekrologer forbeholdt noen få. Mennesker som er mer eller mindre offentlig kjent gjennom sine yrker, sine meritter, sitt engasjement.

Nekrologene inneholder en kort biografi om den avdøde, en beskrivelse av hvordan vedkommende var som person, og man avslutter som regel med å sende varme tanker til de etterlatte.

Men gang på gang slår det meg: Disse avdøde kan ha merittlister så lange som et vondt år. De kan ha fornemme yrkestitler. De kan ha oppnådd betydelige vitenskapelige resultater, eller gjennomført imponerende vågestykker vi vanlige dødelige bare må ta av oss hatten for. Det er likevel ikke dette som rører meg. Det er ikke hva mennesket oppnådde resultatmessig som vekker følelsene mine der jeg sitter og leser, det er det som brakte dem dit. Det er beskrivelsene av avdødes engasjement, av egenskapene, som gir klump i halsen. Omtanken for andre. Uegennytten. Optimismen. Evnen til å spre godt humør. Varmen så mange fikk nyte godt av.

Her i landet er nekrologer utelukkende positive. Det er fascinerende herlig når virkeligheten filtreres på denne måten, når bare det gode kommer fram!

Og jeg tenker to ting. Alle døde burde i grunnen fått sin nekrolog. Egenskapene som gjør oss til det mennesket vi er, som gjør at folk forhåpentlig savner oss når vi er borte, burde være nok. En slik ordning ville naturlig nok være umulig. Avisene ville vært fylt til randen, og forutsigbarheten og inflasjonen av vakre omtaler ville drept alle gode intensjoner. Det hele ville blitt kjedelig og ensformig lesning – og sånt bringer ikke annonsekroner til pengesultne aviser.

Min andre tanke, derimot, er gjennomførbar og i grunnen langt mer konstruktiv for dem det egentlig gjelder. Og det vil si oss alle, for vi skal alle dø en eller annen gang.

Gi meg en nekrolog før døden! Gi vennen din, kjæresten din, foreldrene dine, den ansatte i kiosken eller skobutikken, kollegaen, en nekrolog mens han eller hun ennå er i stand til å nyte godt av den. Man kan naturlig nok hevde at det da ikke vil være noen nekrolog. Det er selvsagt riktig – og også poenget. Det er tankemåten vi skal gjøre oss nytte av. Å bare vektlegge de gode egenskapene. Glemme egenskapene vi av en eller annen grunn misliker.

En enkel øvelse: Hvordan ville vi skrevet nekrologen til en god venn? Til familiemedlemmene våre? Til den vi elsker? Det ville utvilsomt stått mye vakkert vedkommende ville hatt glede av å lese – eller ganske enkelt høre – mens han eller hun ennå er i stand til det.

Det er flott å hylle og å minnes mennesker i minneord og nekrologer. Ikke minst for dem som er igjen. Og det er ingen motsetning mellom å rose i levende live og å rose en person som er død.

Men det gagner nok både pårørende og de kommende avdøde hvis vi deler godordene mens vi alle fortsatt er her.

På forsiden nå


Romerikinger bulker for millioner

I fjor utgjorde bulkeskader erstatninger for nærmere 31 millioner kroner på Romerike. Biloppretter Bård Moen mener eldre menn er de største bulkesynderne.

...

Sier nei til utbygging

Fylkespolitikerne vil ikke høre på lokalpolitikerne i Skedsmo, og sier tvert nei til flere boliger på Leirsund.

...

– De har kjørt på med paragrafrytteri og satt moralen til side

Brødrene Strandbakkens onkel ville at nevøene skulle arve huset hans når han døde. Pinsemenigheten Filadelfia ville det annerledes.

...

Advarer mot å kutte ut melkeglasset

Klinisk ernæringsfysiolog Brita Haugum på Ahus er ikke enig i at foreldre bør slutte å gi barna melk og brød.