Lillestrøm – Rosenborg 4-2 (1-2)

Åråsen stadion.

Mål: 0-1 (12.) Roar Strand, 1-1 (18.) Olivier Occean (Bjørn Helge Riise), 1-2 (35.) Steffen Iversen, 2-2 (71.) Magnus Myklebust (John Anders Bjørkøy), 3-2 (76.) Arild Sundgot (Ståle Stensaas), 4-2 (89.) Olivier Occean (Arild Sundgot).

Gult kort: Ståle Stensaas, LSK, Vadim Demidov, Rosenborg.

Målsjanser: LSK 6, Rosenborg 6.

Cornere: LSK 4, Rosenborg 3.

Tilskuere: 11.464.

Stadionstemning: 10

Kampkarakter: 7

OTTO FREDRIKSON BB 7

Sjanseløs på scoringene før pause i en omgang der han på mange måter holdt LSK inne i kampen med flere gode redninger. Stabil og god også de siste 45 minuttene med et godt arbeid ute i feltet.

JOHN ANDERS BJØRKØY 5

Passiv da Steffen Iversen gjorde 1-2. Kom sterkt etter pause da han var sikker og god med ball og med pasningene. Meget godt løp til dødlinja og utmerket pasning til Myklebust ved utligningen til 2-2.

STEINAR PEDERSEN 5

Sto på, jobber hardt og stoppet en del Rosenborg-angrep. Men fikk ikke helt tak på Steffen Iversen ved flere anledninger i 1. omgang. De siste 45 minuttene var han sikkerheten selv.

FRODE KIPPE 6

Tilbake som stopper i et oppgjør hvor han bandt sammen LSK-forsvaret på en helt annen måte enn det som skjedde i hans karantenefravær mot Vålerenga. Kompromissløs i et oppgjør han mer enn noen forsto hvor viktig var for LSK.

STÅLE STENSAAS 5

Slurvet med pasningene før pause, da han heller ikke hang med på sin kant før Roar Strand gjorde 0-1. Reiste seg i 2. omgang, da han både kom som reddende engel på streken og hindret Konan i å score. Lekker pasning da Arild Sundgot gjorde 3-2 og hele Åråsen skjønte at ny kontrakt var i boks.

BJØRN HELGE RIISE 6

Glimrende løp som i forarbeid til LSKs scoring i 1. omgang, der hælsparket til Occean var like utsøkt. De siste 45 minuttene var Riise der han pleier å være, med knallhard jobbing, gode offensive løp og dyktig med ballen.

KHALED MOUELHI 5

Et arbeidsjern som fra første sekund visste betydningen av kampen. Nede og hjalp til forsvaret, og ville gjerne med framover. Tok til tider på seg for mange oppgaver. Men har vokst til en av lagets mest betydningsfulle spillere.

ESPEN SØGÅRD 5

Ble liggende litt for lavt og feil i forhold til Rosenborgs midtbane før pause. Jobbet seg inn i kampen med helhjertet innsats de siste 45 minuttene, da han også var god med ballen.

SIMEN BRENNE 3

Ute av form etter langt skadeavbrekk. Kom aldri inn i kampen den omgangen han fikk være med. Korrekt byttet med Arild Sundgot i pausen.

OLIVIER OCCEAN 7

Scoret to ganger i LSKs skjebnekamp, den første elegant alene med keeper, den andre med en kraftspiss' vilje til å score. Bedre i ballmottak, bedre pasningsspill enn før. Og framfor alt er det beste tegnet på en Ollie i form at han vinner hodedueller uten å lage frispark med høye albuer.

MAGNUS MYKLEBUST 6

Middels før pause da han flere ganger ble avblåst for hårfin offside, samtidig som han kom for seint ut av offsideposisjon. Våknet som kantspiller i 2. omgang, scoret sitt første mål for året og var en konstant trussel fra venstresida til LSK.

SUM 11 MANN: 60

INNBYTTERE

ARILD SUNDGOT 6

(45 min. for Brenne).
Da det gjaldt som mest viste Arild Sundgot alle på Åråsen at han ikke er ferdig som toppspiller. Ingenting var mer riktig enn at nettopp han satte spikeren i kista til Rosenborg med LSKs tredje scoring og definitivt stoppet alle spekulasjoner om at LSK kunne rykke ned.

MARIUS JOHNSEN

(5 min. for Myklebust).
Spilte de siste fem minuttene og bidro i avslutningen. Innhoppet en god indikasjon på hva Henning Berg tenker med den skadeforfulgte backen neste år.

SUM 12 MANN: 66

DOMMER

TERJE HAUGE 5

Hadde god kontroll i en kamp mellom to disiplinerte lag. Innvendingene går kun på småpirk som ikke hadde avgjørende betydning.

ANALYSEN:

LSK etterlot ingen tvil etter 90 minutter. Laget – og ikke minst publikum – har eliteserieklasse så det holder når de spiller og heier som i går. Det ble et oppgjør som går inn i kategorien av klassikere mot Rosenborg, som det har vært en del av på Åråsen gjennom årene.

Rosenborg hadde føringen i 1. omgang og ledet fortjent. Det hadde heller ikke vært noe å si på om de hadde fått et mål til. LSK ble liggende for lavt, trakk på seg spillet og matchet ikke trønderne på midtbanen.

Henning Berg fikk justert i pausen, flyttet laget lenger opp på banen. LSK var flinkere til å vende spillet, gjorde bedre jobb med ballen – og skapte plutselig sjanser.

Da ble det en herlig sesongavslutning på hjemmebane, for et fullsatt stadion i en kamp som langt på vei ga supporterne troen igjen på LSK.

Vurdert av Per Kristian Torvik