Diskusjonen om LSK i sine beste stunder – som i 2001 – og i de verste, som de 15 første kampene i 2002, er et stadig tilbakevendende tema for supportere. Trener Arne Erlandsen fikk ros da laget lyktes som i 2001. Men kritikken var besk i fjor. Forskjellen på hva det beste og det svakeste laget gjør er så stor at det er grunn til å spørre seg om årsaken. Det kan umulig bare være skader, sykdom og spillersalg.

Korens rolle

Investor Per Berg etterlyste en mer underholdende fotball da han tok over i fjor høst. Underholdningsbegrepet i bransjen er i og for seg ganske bredt. For mange er det mer enn nok at favorittlaget vinner. Berg ville ha noe mer – et bedre pasningsspill og ballen mer langs bakken. Det er avgjort nyanser mellom de uttalelsene han er kommet med – og det Erlandsen står for, sjøl om de sier det ikke er stor avstand.

Robert Koren er kjøpt inn for å fylle rollen som den sentrale midtbanemannen, som skal få ballen tidlig og fordele den framover. Om Erlandsen skal like en slik rolle, må det skje i stort tempo og i lengderetningen. Det er det ikke sikkert han får av en spiller med sør-europeisk lynne.

Koren på sin side har vist tilløp til frustrasjon allerede, fordi han mener ballen ofte flyr over hodet på ham. Han mener han må ha mye ballkontakt for å fungere.

Denne forskjellen kan faktisk bli et problem for LSK. Men det kan godt hende at en spiller av Korens klasse finner sin plass i den norske modellen raskere enn det er grunn til å frykte.

Skjer det, har LSK lagt alen til sin vekst. For en bedre tekniker og ballspiller har ikke klubben hatt siden Runar Kristinssons dager.

Snuoperasjon

Arild Sundgot har hatt et dårligere rykte blant LSKs supportere enn han har fortjent. I mange år har han vært en trofast sliter, som i perioder har scoret bra med mål – om ikke nok for en spiss. Han har også gjort fine kamper på midtbanen.

I år har det skjedd noe med gutten. Det kan se ut som om han har tatt Hallvar Thoresens kritikk om fotballspillernes holdninger inn over seg.

Nå framstår Sundgot i en slankere, sterkere, raskere – og ikke minst mer kynisk utgave. Han er mer bevisst på hva han skal gjøre inne i boksen, og han trener spesielt på situasjoner som kan oppstå og som han må utnytte raskere.

Arild forteller at han har snakket en del med Tom Lund og fått tips om hvordan han bør opptre foran mål. De tipsene har tydeligvis også vært nyttig.

Robert Koren og Arild Sundgot er to av de spillerne som kan og tør. Resten av spillerstallen har kvaliteter som kompletterer dette.

For de fleste av dem handler det mest om å våge.