Her møter Pablo i retten
EIDSVOLL: Følelser mot prinsipper. Det er hva «Pablo-saken» dreier seg om. Ingun Rusthaug har saksøkt staten i håpet om at hunden kan få leve videre. I går møttes de i retten.
Advokat Jo Gjestvang avsluttet sin prosedyre ved å lese Per Sivles tankevekkende fortelling «Berre ein hund» i Øvre Romerike tingrett i går.
Ringsaker-advokaten med fortid som veterinær, brukte mange gode argumenter i håpet om at hans klient, Ingun Rusthaug, skal vinne fram i den sivile tvistesaken hun har reist mot staten.
– Kamphundloven er ment for å hindre at folk anskaffer seg hund for å forsvare seg eller angripe andre, mens vi her snakker om en snill og rolig familiehund, framholdt han.
Dyrevelferdsloven
Gjestvang viste også til den ferske dyrevelferdsloven.
– Dyr har egenverdi, uavhengig av nytteverdien. De skal behandles med respekt.
At Rusthaug ikke kan dokumentere Pablos stamtavle har sin naturlige forklaring.
Hun fortalte: – Jeg overtok Pablo og Gorm, muligens broren hans, i Sverige i 2003. Mitt eneste ønske var å gi hundene et bedre liv, forklarte Kløfta-kvinnen.
Gorm er nå død, mens Pablo har funnet seg god til rette igjen på Kløfta, etter opphold hos andre et snaut års tid.
– På nesten ni år har det kommet en eneste klage på hundene mine. Det har ikke vært episoder av noe slag. Hundene holdes alltid i bånd når de er ute, og de har aldri vært i kamp, forklarte hun.
For lettvint i politiet
Nå har hun snart brukt 150.000 kroner i kampen for å redde Pablos liv.
– Jeg synes politiet har opptrådt kritikkverdig. Det ble fattet vedtak om avliving på et tynt grunnlag. Det bør ikke være så lettvint å kreve at hunder avlives, mener Rusthaug, som til daglig er jordmor ved Ahus.
Staten ved advokat Tonje Skjeie ser annerledes på saken.
– Det er hundeeiers ansvar å legge fram dokumentasjon på at hunden ikke stammer fra farlige og forbudte raser.
Krever dokumentasjon
Politiet mener at Pablo meget mulig har gener fra amstaff eller pitbull, muligens begge deler.
– Selv før det nye lovverket kom i 2004 var det krav om dokumentasjon på stamtavle. Pablo likner helt klart på våre forbudte raser, det viser flere bilder vi har funnet, både i oppslagsverk og på nettet.
– Hundens eksteriør skal tillegges størst vekt, mer enn lynne og hvordan hunden oppfører seg.
I en behagelig tone
Rettens administrator, Randi Haukebø, roste partene for at en følelsesladet sak kunne foregå i en behagelig tone.
– Akkurat det har dere all ære av alle sammen.
Rettens avgjørelse er ventet i løpet av mai måned.
Pablo oppførte seg eksemplarisk i rettssalen
– Pablo var veldig flink. Han var seg selv og helt rolig hele tiden. Ingen vil kunne hevde at han oppførte seg som en farlig hund, han verken hoppet på eller bjeffet i retten, uttaler Ingvild Myrhaug (19), datter til Ingun Rusthaug.
Hun håper inderlig at Pablo får leve videre. Det fortjener han, synes hun.
Sammen med sin søster Solfrid (15) hadde hun med seg Pablo inn i rettssalen ved to forskjellige anledninger.
Først ble han vist fram alene, siden sammen med et prakteksemplar av en amstaff, som ble presentert av sin eier Annette Skadsdammen fra Sørum, nå bosatt i Mogreina.
To rutinerte hundedommere, Jul Johan Hamlot og Marit Sunde ble bedt om å kommentere Pablos utseende. De ble gjentatte ganger spurt om hvor sannsynlig det er at Pablo har pitbull- eller amstaffgener.
Ingen av de to ekspertene kunne gi noe eksakt svar.
– Pitbull kan utelukkes. Hvis det er etterkommer av amstaff snakker vi om mange ledd bakover, hevdet Sunde.
Hamlot utelukket også pitbullblod i årene.
– Hodet hans har nok enkelte likhetstrekk med en amstaff, men på ingen måte kroppen. Da skal den være mer tønneformet, framholdt han.
|
|
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.
