Hobbyhistorikere på ville veier
Kukollen rager ikke i landskapet med sine 352 meter, men høyere kommer du ikke i Sørum. Først gjelder det bare å finne fram.
Slik finner du fram
Fra Lillestrøm kan du følge rv. 22 forbi Fetsund, så tar du av til rv. 169 mot Løken.
Snart kommer du til en stor flott gård på høyre side, og du tar da av en grusvei til venstre, ved Skjatvet, som ligger ved et lite vann og et fjøs.
Følg grusveien innover fram til etter du har passert en gård, og veien deler seg. Da kan du ta veien videre til høyre.
Etter hvert kommer du til en plass hvor det er et tårn på venstre side, og med en plass på høyre side. Her kan du parkere.
Et lite stykke tilbake er det skiltet skiløyper inn i skogen, inn en traktorvei som nå er på din høyre side. Denne veien kan du følge fram til du kommer til et skogsplantefelt. Etter dette feltet tar du til venstre.
Fortsett på traktorveien som igjen blir til en sti, før du ser en topp på venstre side, hvor det står en benk under et stort tre. Ta til venstre opp mo t toppen, fortsett til høyre bortover kammen, til du kommer til det høyeste punktet.
Se bildeneUtenfor redaksjonen til Romerikes Blad kniser de tre eldre mannfolkene fra Blaker og Sørum historielag så hardt over turkartet at de må lene seg mot bilen.
Det som har satt i gang lattermusklene er ikke bare at været er flott og humøret på topp, men at de skal lede RBs journalist til Sørums høyeste topp Kukollen. De vet bare ikke helt veien.
Med freidig mot
Etter en liten bomtur, kartstudier og en telefon til grunneier, er vi på vei inn skogsbilveien som skal føre oss over kommunegrensa og til hvor Sørum er nærmest himmelen.
Historielaget har over 400 medlemmer, og arrangerer en god del turer. Fotturer i skog og mark er det ikke så mange av, men humøret på turkameratene tyder på at det nå kan bli flere.
– Kan vi noen sanger, da? «Vi vandrer med freidig mot» ... Og så resten!
Dag Winding-Sørensen er i strålende humør, og vil gjerne la det høres. Haakon Sandbraaten stemmer i:
«La veien gå hvorhen den vil. Vi vandrer fram med sang og spill!».
LES MER: Turbeskrivelse Kukollen
Ikke kollen, men kæll’n
Snart er det en kolle vi ser. Toppen er kanskje bedre å komme til fra andre siden, så Haakon Sandbraaten skal finne veien. Men han skulle da vært tilbake nå?
– Hoi! Hoi! Hoi! roper Winding-Sørensen ut i skogen.
– Det er han som har bilnøkkel?
– Ja, det tenkte jeg på òg. Det er trassig, det! svarer Albert Hovind. Men bilnøkkelen dukker snart opp sammen med Sandbraaten. Han har funnet toppen, og ber oss komme stien fra framsiden.
Og der er kollen til kuene. Et lite berg på høyden og et gammelt treskilt, hvor skriften ikke lenger er tydelig. Til tross for den noe manglende utsikten, er gleden stor.
– Skulle vi ha «claim’a» den? Hatt med et banner, kanskje? Winding- Sørensen gjør heller det nest beste, og jubler på toppen, mens han veiver opp og ned med kommunens turkart som han gjerne vil snike med på alle bilder.
Dette var et fint sted for kjeks, kaffe og niste. Men det er ikke lurt å bli i høyden så altfor lenge, så snart er det på tide å ta beina fatt igjen.
– Hvordan sier du det, Albert? – Kukæll’n sier vi i Blaker!
– Ja, Kukællen skal jeg ikke glemme. Med svimlende stup på begge sider! Winding- Sørensen ler godt.
– Toppen var så svær at det bare akkurat var plass til oss tre!
LES MER: Turbeskrivelse Kukollen
MEST LEST
Medlemmer på romerike.no
Det skjer
Nyheter vi snakker om
Lesernes egne bilder
MEST SETT
TEGNESERIER
|
|
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.
