Utenfor redaksjonen til Romerikes Blad kniser de tre eldre mannfolkene fra Blaker og Sørum historielag så hardt over turkartet at de må lene seg mot bilen.

Det som har satt i gang lattermusklene er ikke bare at været er flott og humøret på topp, men at de skal lede RBs journalist til Sørums høyeste topp Kukollen. De vet bare ikke helt veien.

Med freidig mot

Etter en liten bomtur, kartstudier og en telefon til grunneier, er vi på vei inn skogsbilveien som skal føre oss over kommunegrensa og til hvor Sørum er nærmest himmelen.

Historielaget har over 400 medlemmer, og arrangerer en god del turer. Fotturer i skog og mark er det ikke så mange av, men humøret på turkameratene tyder på at det nå kan bli flere.

– Kan vi noen sanger, da? «Vi vandrer med freidig mot» ... Og så resten!

Dag Winding-Sørensen er i strålende humør, og vil gjerne la det høres. Haakon Sandbraaten stemmer i:

«La veien gå hvorhen den vil. Vi vandrer fram med sang og spill!».

LES MER: Turbeskrivelse Kukollen

Ikke kollen, men kæll’n

Snart er det en kolle vi ser. Toppen er kanskje bedre å komme til fra andre siden, så Haakon Sandbraaten skal finne veien. Men han skulle da vært tilbake nå?

– Hoi! Hoi! Hoi! roper Winding-Sørensen ut i skogen.

– Det er han som har bilnøkkel?

– Ja, det tenkte jeg på òg. Det er trassig, det! svarer Albert Hovind. Men bilnøkkelen dukker snart opp sammen med Sandbraaten. Han har funnet toppen, og ber oss komme stien fra framsiden.

Og der er kollen til kuene. Et lite berg på høyden og et gammelt treskilt, hvor skriften ikke lenger er tydelig. Til tross for den noe manglende utsikten, er gleden stor.

– Skulle vi ha «claim’a» den? Hatt med et banner, kanskje? Winding- Sørensen gjør heller det nest beste, og jubler på toppen, mens han veiver opp og ned med kommunens turkart som han gjerne vil snike med på alle bilder.

Dette var et fint sted for kjeks, kaffe og niste. Men det er ikke lurt å bli i høyden så altfor lenge, så snart er det på tide å ta beina fatt igjen.

– Hvordan sier du det, Albert? – Kukæll’n sier vi i Blaker!

– Ja, Kukællen skal jeg ikke glemme. Med svimlende stup på begge sider! Winding- Sørensen ler godt.

– Toppen var så svær at det bare akkurat var plass til oss tre!

LES MER: Turbeskrivelse Kukollen