NANNESTAD/FET:Torill Kopperud og Unni Johansen har vært venninner i nærmere 20 år før sykdom kuttet aksjonsradiusen. Denne uka triller duoen gjennom fire fylker i hver sin elektriske rullestol.
Med en toppfart på ti kilometer i timen vinket venninnene mandag farvel til ektemennene på Esso'n i Maura og la de første milene på gamle Hadelandsvei – riksvei 35 – bak seg.
Fredag skal de etter planen være framme i Lardal i Vestfold, der direktesending på nettradioen Scandiradioen venter på damene fra Romerike. Da skal damene ha passert både Jevnaker i Oppland og diverse steder i Huskerud.
– Ikke redd for å kjøre dere vill?
– Vi kjører etter kart, sier Torill.
– Ikke si det til Torill, men jeg har glemt kartboka hjemme i Fet. Men jeg har kjørt veien før, hvisker turvenninnen Unni.
– Unni har tak, men Toril kjører uten. Hva med været?
– Blir det regn, blir jeg våt, men det får stå sin prøve, mener Torill.
De to farkostene går kun på strøm, og maksimalfarten på 10 kilometer i timen krever lading av batterier for hver femte mil.
Unni har i tillegg dieseldrevet varmeapparat i sin lukkede firehjulsfarkost, men plassen tillater ikke passasjerer i hytta.
Nettene har de to tenkt å tilbringe i telt.
– Fårhåndsbestilt plass, nå i ferietida?
– Langt ifra. Dette går på lykke og fromme, og vi sjenerer oss ikke for å banke på døra til folk å be om lov til å campe i hagen, sier Torill.
– Og jeg har ei kusine med hytte på Jevnaker. Hun kan regne med besøk, advarer Unni.
Mellom latterkulene lurer også en porsjon alvor: Unni har ødelagte knær og hofter, mens Unni har sykdommen kols.
Det har gjort dem begge bevegelseshemmede. Torill har sittet hjemme i en stol store deler av det siste året, før den rullende solen ble innvilget for bare tre uker siden. Unni må være svært forsiktig med kulde og allergiframkallende pollen.
– Det fører både til engstelse og passivitet, hvis du ikke jobber med deg selv. Denne turen er en del av selvterapien vår, sier hun, før par-turistene berter og piper med sine respektive varselsignaler.
– Hvordan kommer dere hjem igjen?
– Vi håper å bli henta av våre respektive menn. Men en kan jo aldri være helt sikker, så det er greit å ha oppblåsbar madrass i bagasjen, sier Torill.
Du kan følge turen via