Trekullet har vært til nærmere undersøkelse, først i Vestfold, så i USA, og arkeolog i Akershus fylkeskommune, Bjarne Gaut, kan fortelle at kullet er blitt datert til tida mellom 710 og 870 etter Kristus.

– Da er vi altså i tidlig vikingtid, sier Gaut.

Han var der i mai, da arkeologer lette generelt etter funn i overflata på åkeren, under pløying på vestsida av Raknehaugen.

Bosetting

– Vi lette i utgangspunktet etter bosettingsspor, siden vi vet at det ligger en boplass med en stor hallbygning ved siden av haugen, sier Gaut.

Men på et jorde ved gården Ljøgot ble det altså funnet en såkalt branngrav, som kan gi sikrere svar på når det var aktivitet rundt Raknehaugen.

Branngraven ble brukt til kremasjon av mennesker, og det ble også avdekket beinrester da arkeologene var der i mai.

Menneskebein

– Disse er analysert av Berit Sellevold fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), som kunne fastslå at det er menneskebein, forteller Bjarne Gaut.

Sellevold fant også fragmenter av det hun mener er en beinkam, og arkeologen forklarer at det heller ikke er uvanlig at kammer og annet utstyr ble lagt ned med folk. – Det var en vanlig gravgave på den tiden, sier Gaut. Det er sjelden man avdekker graver, selv om relativt enkle kremasjonsgraver av denne typen, ikke er uvanlig på Romerike i denne perioden.

Rikt område

– Bekrefter analyseresultatene det dere trodde?

– Ja, dette er ikke uventet. På vestsida av Raknehaugen har det tidligere ligget minst ni graver vi har sett på flyfoto. Men fra denne Ljøgot-sida har vi ikke hatt noe daterbart materiale.

Da det ble gjort gravfunn på 1870-tallet, kunne de ikke datere trekull slik vi gjør i dag. I tillegg ligger denne branngraven litt lenger sør, og gravfeltet er dermed større enn vi visste fra tidliger, beskriver Gaut.

– Er det ikke rart at man aldri slutter å gjøre nye funn?

– Alt vi finner er som nye brikker i det store puslespillet det er å forstå bruken av kulturlandskapet her. Og ved hver nye ting man finner, får man nye spørsmål.

Dette er et veldig rikt område, og man kan nesten grave hvor som helst og så støter man på noe, sier arkeolog Bjarne Gaut.