– Vi advarte i forkant av endringen. Vår bekymring var at dyra ville bli nedprioritert, og slik har det også gått. Budsjettene er blitt skåret ned. Dyrevernnemndene har ikke lenger penger til å utføre arbeidet sitt, sier Hege Johansen fra Lørenfallet, nestleder for Dyrebeskyttelsen Norge, avdeling Oslo og Akershus (DOOA).

Bare navnet, Mattilsynet, varsler at noe er galt med det offentlige Norges holdning til dyrevelferd, mener hun.

– Hva skal det navnet signalisere? At dyr ikke er noe annet enn mat for oss?

Pelsdyralslaget tok affære

For ikke å gjøre seg til uvenn med samtlige eiere av dyr i DOOAs nedslagsfelt, understreker nestlederen at det mye bra dyrehold rundt forbi.

Folk som gjør hva som helst for dyra sine. Mange flinke bønder. Det er det offentlige dyrevernet som ikke holder mål.

En historie fra noen år tilbake er illustrerende. Dyrebeskyttelsen hadde avdekket sterkt klanderverdige forhold i en mink- og revefarm på Øvre Romerike.

– Dyr som var etset fast i nettingen, mange av dem uten ører, trange bur med råtten mat og lite vann. Mattilsynet og dyrevernnemnda var på befaring, men nektet å reagere. Tvert imot ble vi skjelt ut av dyrevernet for å være ufine mot bonden. De mente at han gjorde sitt beste.

Dyrebeskyttelsen endret da taktikk.

– Vi tok kontakt med Pelsdyralslaget, og spurte om de ønsket å bli assosiert med slike tilstander. Etter en kontroll meldte Pelsdyrlaget selv bonden til Mattilsynet. De mente at dette var det verste de hadde sett, og så seg ikke tjent med at næringen skulle framstå på denne måten. Da først reagerte Mattilsynet, stengte pelsdyrfarmen – og tok livet av 2.700 mink og rev.

LES MER: – Antall inspeksjoner er mer enn halvert

Allan hamster

Eller ta eksempelet Allan. En hamster, som ble funnet, forlatt i sitt bur, på en holdeplass på Nordstrand i Oslo forleden.

Lørdag klokka 10.30 fikk Hege Johansen en telefon fra politiet, som spurte om DOOA ville påta seg ansvaret for krabaten, inkludert alle økonomiske forpliktelser, med øyeblikkelig virkning.

I motsatt fall ville Allan bli brakt til Veterinærhøgskolen for avlivning.

Ingen katastrofe, kanskje, om en liten gnager som eieren ikke lenger vi ha må bøte med livet. Men eksempelet er ganske symptomatisk for det offentliges manglende omtanke og ansvar for dyreholdet her i landet, ifølge Dyrebeskyttelsen.

– Det offentlige har ingen steder for oppstalling av dyr. Mattilsynet sier at de bare kan hjelpe dyr som har kjent eier. Ellers ikke. Da mener de at dette ikke er deres ansvar, og reagerer med å avlive dyrene. Eventuelt ber de folk ignorere dyret, som tilfellet var med en lidende katt i Rælingen for en stund siden. Jo mindre dyra er, desto mindre er de verdt.

Eget tilsyn for dyrevern

DOOA mottok mellom 280 og 300 dyr fra romerikskommunene i 2007 og 2008.

Alle brakt til hjelpesentre og fosterhjem. Tallet er ikke medregnet alle dyra som måtte fanges inn og kjøres rett til veterinær for avliving på grunn av sykdom og skader. Et ikke ubetydelig antall dyr.

– I de tilfellene hvor dyrevernnemndene faktisk konfiskerer dyr, det skjer ikke ofte, ringer de til oss og sier at vi må ta hånd om dem. Vi må også påta oss det økonomiske ansvaret. Hvis ikke få vi ikke utlevert dyra. Da blir de avlivet.

– Hva vil dere ha som alternativ til Mattilsynet?

– Vi ønsker at dyrevernet skal få et eget tilsyn igjen, et tilsyn som kan ta vare på dyras ve og vel. At det øremerkes midler til dyrevernet, og at politikerne ikke lukker øynene for det som skjer.

LES MER: Ulikt ambisjonsnivå for dyrehold

Politikerne skygger unna

Politikernes likegyldighet er påtakelig, ifølge Hege Johansen.

– Vi har prøvd flere måter å møte det offentlige Norge på, men får ikke respons. Blant annet har vi et medlem som gjentatte ganger har forsøkt å få politikere, blant annet på Romerike, i tale. Alt forgjeves.

Ingrid Solberg, styremedlem i DOOA, bekrefter ørkenvandringen:

– Politikerne vi snakker med er i og for seg hyggelige nok. De gir gjerne uttrykk for at dyrevern er et viktig område. De roser oss for vårt engasjement, men trekker seg unna når vi prøver å få dem til å øremerke midler til dyrevern. Da svarer de at det ikke finnes penger å hente.

Med Oslo som eneste unntak mottar DOOA ikke fem øre i støtte fra kommunene i Akershus.

Organisasjonen har et årlig budsjett på mellom 2,5 og 3 millioner kroner. Av dette bidrar Oslo med 200.000 kroner. Resten er gaver fra privatpersoner.

Bukken til havresekken

I dag er det Mattilsynet som peker ut dyrevernnemndene, fra en liste med navn som er foreslått av kommunene. En praksis som bekymrer Hege Johansen.

– Faren er at det kan bli for tette bånd. Litt som Røkke og gjengen. Vi lever i små miljøer, der mange kjenner hverandre. Da kan det være vanskelig å kritisere eller reagere mot dyrehold som ikke holder mål.

– Hvordan skal medlemmene av slike tilsyn plukkes ut?

– Det har jeg ikke tenkt over. Men det må være folk med kunnskaper på området. Våre folk blir for eksempel sjelden eller aldri bedt om å sitte i slike nemnder. Jeg tror kommuner og mattilsyn frykter at vi skal stille for store krav. At vi skal lage for mye bråk.

Dyrebeskyttelsens nestleder hevder at organisasjonen har mange allierte i sin kamp for å bedre dyrenes livsvilkår. Faktisk helt inn i Mattilsynet selv.

– Folk nede i systemet reagerer mot sin egen ledelse. De ber oss ta ansvar og bringe sakene videre, fordi Mattilsynet ikke reagerer.