– Det var utrolig fint og sterkt å se Ashok igjen. Vi fant tonen med en gang, det var akkurat som om vi ikke hadde vært borte fra hverandre i det hele tatt, forteller Jonatan Husebye og Jørgen Hernholm.

Sammen med mødrene Mona og Elizabeth og flyktningkonsulent Birthe Nielsen fra Lørenskog kommune, satte de to 15-åringene seg på flyet til Chennai i Sørøst-India grytidlig en morgen i midten av april.

Etter mellomlanding i Brussel og nesten tolv timer i lufta til sammen, kom de fram til hovedstaden i delstaten Tamil Nadu rundt midnatt.

Badet i bølgene

– Ashok møtte oss på flyplassen. Vi var kjempespent på hvordan han så ut og hvordan det ville bli å møte ham igjen, men han var nesten helt lik – han var bare blitt litt høyere.

Han snakket fortsatt veldig bra norsk, og ville vite hvordan det sto til med dem han gikk i klasse med på Fjellhamar skole, smiler Jonatan.

Ashok fikk bo på hotellrommet til kameratene under oppholdet i Chennai, slik at guttene fikk maksimal utnyttelse av de fire dagene de hadde sammen.

Kort tid

– Det var jo egentlig altfor kort tid, men vi så og opplevde masse! sier Jonatan – og legger ut om tempelbesøk, krokodillepark, spennende matretter, shopping, tuk-tuk-turer, potetgullposer til fem rupi og bading i bølgene.

– Det var utrolig gøy. Ashok hadde aldri vært på stranda før, så det var en stor opplevelse både for ham og for oss. Han viste oss også rundt i den delen av Chennai hvor han bor. Det var mye slum og mange tiggere som fulgte etter oss, men ingen turister, forteller Jonatan.

Motivert for skole

Både han og Jørgen har holdt jevnlig kontakt med nå 16 år gamle Ashok Jegatiswaran siden han ble hentet av politiet hjemme hos fosterforeldrene på Fjellhamar og sendt tilbake til Sri Lanka tidlig om morgenen den 24. mai 2006.

Ashok hadde da vært nærmere fire år i Norge og fått mange gode venner i Lørenskog.

Både vennene, SOS rasisme og Lørenskog kommune har i ettertid kjempet for å få den tamilske asylsøkeren tilbake til Norge .

Både tingretten og lagmannsretten har avvist kommunens påstand om at det var et brudd på FNs barnekonvensjon å sende Ashok tilbake, og i løpet av høsten skal saken opp i Høyesterett for en endelig avgjørelse .

– Vi snakket ikke så mye om muligheten for at han skal komme tilbake, men prøvde i stedet å motivere Ashok til å begynne på skole og tenke langsiktig. Han skjønner at han må jobbe seg framover, så kanskje han kan studere eller få jobb i Norge en gang. Takket være Lørenskog kommune begynner han på kostskole i juni, og han gleder seg til å komme seg vekk fra byen og få nye venner. Det er utrolig bra at kommunen har fått til dette, er Jonatan og Jørgen enige om.

Skal møtes igjen

Selv om kameratene la vekt på å more seg og ha det hyggelig sammen, fikk Jonatan og Jørgen også et innblikk i en hverdag som ikke er spesielt lystig for Ashok.

– Han har bodd hos besteforeldrene sine det meste av tida, og det fungerer ikke så bra. Den eneste vennen han har, er en tante som bor en time unna, og siden han ikke går på skole, tilbringer han stort sett dagene hjemme foran pc-en. Det var ganske trist å se, det er så annerledes enn sånn vi har det, sier Jonatan ettertenksomt.

– Derfor betydde det nok mye for ham at vi kom på besøk. Han kviknet veldig til og virket glad, og vi lot bevisst være å snakke så mye om de vanskelige tingene, legger Jørgen til.

Avreisedagen kom altfor fort, men Jonatan, Jørgen og Ashok rakk å inngå en avtale før de tok farvel.

– Vi skal møtes igjen om noen år og dra på backpackertur i India med Ashok som guide. Da skal vi se Taj Mahal!