– Om vi vet at barnet er dødt, må vi skape trygge rammer for å gjennomføre en verdig fødsel. Det skal være en verdig opplevelse, sier assisterende avdelingsjordmor Winnie Dragnes på Ahus.

– Viktig er det også å vite at de minnene man har, er det eneste man har. Man får ikke oppleve framtida sammen, sier hun.

Minner samles ved å se barnet, holde det, ta bilder, hånd- og fotavtrykk, og om mulig ta vare på en liten hårlokk. Jordmor og barnepleier behandler barnet varsomt og verdig, og legger vekt på at foreldrene føler seg ivaretatt.

– De skal få lov å velge, men samtidig støtter vi dem fram til riktige avgjørelser. Det er ingen som angrer på at de har holdt barnet, men de kan angre på at de ikke har sett og holdt barnet. Det er det vi har lært i denne prosessen. Vi tror at disse handlingene gjør at de aksepterer det som har skjedd, og når du aksepterer – og blir behandlet med verdighet – tror vi det er til hjelp for å komme videre i sorgprosessen, sier jordmora.

Mor og far får også en helt annen informasjon i dag, blant annet om årsaken til at barnet døde og om veien videre. Ulike faggrupper er involvert.

– Sorgstøttesenteret har betydd mye ved å etablere sorggrupper, de gjør et fantastisk arbeid, sier Dragnes.

– Hva tror du er årsaken til at man håndterte dette slik man gjorde tidligere?

– Man skånet dem i god tro. Man ønsket å skjerme dem mot det som var vondt. Det er det de sier, de som var helsearbeidere på den tiden.