Fra neste år av innfører Danmark vaksinasjon mot livmorhalskreft i sitt nasjonale vaksineprogram, som det 13. landet i Europa.

Også i den norske regjeringen har gratis vaksine mot livmorhalskreft til samtlige jenter høy prioritet.

– I dag koster en vaksine mot livmorhalskreft nærmere fire tusen kroner. Det betyr at kun de med penger kan ta denne vaksinen, og det er ikke holdbart at noen skal kunne kjøpe seg til bedre helse i Norge.

– Derfor er gratis vaksine mot livmorhalskreft en høyt prioritert sak på Stortinget og hos den sittende regjering, sier nestleder Rune Skjælaaen (Sp) i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget til Romerikes Blad.

Innføring av gratis vaksine til alle jenter i 10–12-årsalderen, som er anbefalingen fra Folkehelseinstituttet, vil ifølge Skjælaaen koste 130–150 millioner kroner.

– Det er en stor sum, så det er ingen garanti for at vi får dette inn i statsbudsjettet i 2009 – men vi prøver, understreker han.

Nygift kreftpasient

Anita Omsland Olausen fra Gjerdrum kjemper en kamp for at vaksinen skal bli gratis for alle jenter.

– Jeg unner ikke noen å gå gjennom det jeg har gjort. Dersom jeg kunne ha valgt på nytt, hadde jeg uten tvil vaksinert meg mot livmorhalskreft for å forebygge, sier 40-åringen.

Hun var 27 år gammel og nygift, og planla å få barn med sin ektemann Atle.

Livet tok brått en annen retning enn det hun hadde tenkt da hun fikk diagnosen livmorhalskreft i april 1995.

– Jeg er utdannet bioingeniør, og når man har en slik utdannelse, blir man litt hypokonder iblant, og jeg tok celleprøver en gang i året for å være på den sikre siden. På grunn av bryllupsforberedelser gikk det mer enn ett år mellom prøvene, og jeg følte på meg at jeg burde ta en celleprøve før jeg eventuelt ble gravid, forteller Anita.

På celleprøven ble det oppdaget at hun hadde en ganske hissig livmorhalskreft, og ble kjapt behandlet.

Anita hadde ingen symptomer eller smerter før celleprøvene ga utslag.

Anita måtte gjennom 35 strålebehandlinger til sammen, både utvendig og innvendig stråling.

Trives godt i morsrollen

– Jeg hadde en tøff behandlingsperiode og var mye kvalm. Likevel reagerte jeg bra på strålebehandlingen og var behandlingsfri i juni 1995. Fem år senere ble jeg erklært helt kreftfri, sier Anita.

Hun forteller at det verste med å få beskjeden om å ha livmorhalskreft var at hun mistet muligheten til å få barn.

– Jeg klarte aldri å ta det helt innover meg det med kreften, men det som var tyngst for meg på det tidspunktet, var at jeg ikke kunne få barn, forteller hun.

Likevel klarte hun etter hvert å innse at hun var blitt infertil, og med en gang hun ble ferdig med behandling, meldte ekteparet seg inn i Adopsjonsforum, for den eneste måten de kunne få barn på var å adoptere.

– På grunn av kreften var det en karantenetid på fem år før vi fikk adoptere, men etter det skjedde ting ganske fort, forteller hun.

I dag har paret guttene Julian (5 1/2) og Fabian (8 1/2), som de har adoptert fra Colombia, og det er lyspunkt i livet for Anita og ektemannen Atle.

– Jeg har de beste barna i hele verden, og adopsjon er ikke nest beste alternativ. For oss har det vært veldig positivt, sier 40-åringen fornøyd.