Noah-leder Siri Martinsen innrømmer at dette er en symbolsak.

Den planlagte slaktingen av "Knerten" på gamlemåten på Losby besøksgård søndag vakte sterke reaksjoner.

Bare en time før slaktingen skulle finne sted for åpen scene fikk organisasjonen Noah – for dyrs rettigheter aksept for å kjøpe den 140 kilo tunge grisen.

Nå har dyrevernerne trolig også funnet et nytt hjem til heldiggrisen.

– Det ser veldig positivt ut. Vi har nesten bestemt oss for et sted like i nærheten, og regner med at det går i orden i løpet av få dager, sier leder og veterinær Siri Martinsen i Noah.

Hun har også vært i kontakt med Losby gård og Mattilsynet for å få det formelle på plass.

– Vi er vel forlikt, konstaterer Martinsen.

LES MER: Truet i "Knerten"-saken

Endre folks tankegang

– Hva skjer videre med "Noah", alias "Knerten"?

– Han blir noens familiegris, og får leve sitt naturlige griseliv på sine premisser framover. Vi vil dokumentere hvordan det går med ham, og han skal selvfølgelig ikke slaktes ved en senere anledning, forsikrer Noah-lederen.

– Hva med alle de grisene som faktisk blir slaktet?

– Vi arbeider jo nettopp med dette; å endre menneskers tankegang i forhold til å utnytte dyr. Det finnes alternativer, svarer Martinsen – og understreker at hvert enkelt individ teller.

– Det er lett å distansere seg når man vet at 1,5 millioner griser slaktes hvert år i Norge, men det er lettere å forholde seg til ett enkelt dyr, som i dette tilfellet. Vi vil at det engasjementet skal komme noen av de andre dyrene til gode.

– En symbolsak

– Hvorfor er det verre å slakte en gris på gamlemåten enn på industrielt vis?

– Vi sier ikke at det er verre. Den industrielle slaktingen er grufull, det har jeg selv observert som veterinærstudent. Men i dette tilfellet hadde slaktingen et underholdningspreg. Derfor ble denne grisen en symbolsak som samtidig understreker at hvert enkelt dyr er viktig.

– Men det er like fullt sånn at svært mange mennesker spiser kjøtt. Ville ikke slaktingen av "Knerten" vært en påminnelse om hvor kjøttet faktisk kommer fra?

– Det synes vi denne saken er blitt likevel; en påminnelse om at hvert dyr man bruker til produksjon har egeninteresser og et ønske om å leve. Det er bra at folk vet at dyr slaktes, men jeg tror ærlig talt denne typen arrangementer risikerer å trekke til seg folk som synes det er litt "kult" med vold, svarer Martinsen.

– Hvordan skal folk få kjennskap til slakting hvis de ikke får se hvordan det foregår?

– For eksempel gjennom dyrevernsorganisasjoner som oss. Vi forteller om og viser bilder av virkeligheten, og det burde media gjort i større grad også. Det er en grunn til at det ikke er glassvegger i et slakteri. Det som skjer der, er ikke noe vakkert syn, sier Siri Martinsen.