Med ett tastetrykk når hun lærere, elever og foresatte.

Søndag 13. januar i år skapte en massakre-trussel på internett stor frykt og kaostilstand på Kjenn ungdomsskole i Lørenskog. Som en direkte følge av episoden innfører skoleledelsen et varslingssystem via sms, for å kunne spre viktig informasjon til lærere, elever og foresatte så fort som mulig i krisesituasjoner.

– Hadde vi hatt et slikt system den 13. januar kunne mange elever, foreldre og lærere vært spart for uvissheten og frykten de hadde natt til mandag 14. januar, i mangel av informasjon. Slike situasjoner krever at viktig informasjon kommer ut så raskt som mulig til dem som er berørt. I dagens samfunn er det ikke lenger godt nok å sende med elevene en lapp hjem i ryggsekken, sier rektor Hanne Sand til Romerikes Blad.

– Gir trygghet

Kjenn ungdomsskole er den første skolen på Romerike som innfører dette varslingssystemet. Foreløpig er det bare lærerne som er integrert i systemet, men rektor får stadig henvendelser fra foresatte og elever som ønsker å integreres.

– Etter hvert skal alle elever og foreldre også være inne i systemet. Da kan jeg med ett tastetrykk nå ut til mobiltelefonen til rundt tusen personer. Enten sender jeg fra datamaskinen på kontoret eller fra mobiltelefonen min, uansett hvor i verden jeg er. Det gir meg en trygghet å vite at jeg kan nå raskt ut til alle hvis det er nødvendig, forteller Sand.

Rektor kan også sende informasjon av reint praktisk karakter gjennom systemet, og mottakerne kan svare.

Stor etterspørsel

Leverandøren av systemet, mobilskole.no, har merket stor pågang fra skoler i hele Norge som ønsker krisevarsling på sms.

– Vi har levert systemet til flere skoler i Norge, men Kjenn ungdomsskole er først ute i Akershus. Etterspørselen etter systemet har vært stor og økende etter ulike krisesituasjoner ved skoler i inn- og utland den siste tiden, sier daglig leder Geir Sand Nilsen i mobilskole.no til RB.

Han forteller at det er skolenes etterspørsel som er bakgrunnen for at de lanserte varslingssystemet for et halvt år siden.

– De har sett og erfart at informasjonsbehovet er stort i krisesituasjoner, og at de trenger å styre en del av informasjonen selv – i tillegg til media hvor man kanskje ikke får alle svar og noe kan komme ut av proporsjoner, sier Sand Nilsen.