Snakk om julemat!

Det er neppe noen måltider som er så gjennomforsket som middagen på julaften.

Publisert 23.12.2006 kl 23:00 Oppdatert 24.12.2006 kl 11:38

Tips en venn på e-post:

...
FORSKET PÅ JULEMAT | I jula slås det på stortromma, også i matveien, kan forsker ved SIFO, Annechen Bahr Bugge slå fast.
...
ÅRETS VIKTIGSTE MÅLTID | Julemiddag med glade mennesker. Foto: Per Løchen/SCANPIX
...
ÅRETS VIKTIGSTE MÅLTID | Julemiddag med glade mennesker. Foto: Per Løchen/SCANPIX
...
FORSKET PÅ JULEMAT | I jula slås det på stortromma, også i matveien, kan forsker ved SIFO, Annechen Bahr Bugge slå fast.

– Julemiddagen er årets viktigste middag, fastslår Annechen Bahr Bugge, forsker ved Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO). Hun har laget en rapport om julens mat og måltider. Hensikten med rapporten har vært å øke kunnskapen om hvilken rolle og betydning maten og måltidene har i jula.

– Blant spørsmålene rapporten har hatt til hensikt å besvare er: Hva er tradisjonell norsk julemat? Hva og hvordan spiser nordmenn i juletiden? Hvilke sosiale og kulturelle betydninger har julens mat og måltider?

– Julemat kan betegnes som nostalgisk mat. Denne type mat bidrar til å befeste individets av familiær, regional og nasjonal tilhørighet, sier forskeren.

Her er 10 fakta om julematen som du kan innlede samtaler med – over julematen:

1. Ellers i året er en moteriktig tallerken minimalistisk, gourmetpreget og "bygget i høyden". En juletallerken derimot er maksimalistisk, veikropreget og fylt til randen.

2. Mannen er "jegeren" i husholdet når det gjelder julemiddagen. Det betyr at det er han som tilbereder og serverer sausen, grisen og kalkunen.

3. Kvinnen er "sankeren". Det vil si at det er hun som pusser sølvet, vasker og rengjør, stryker duken, dekker bordet, lager sausen, stappen og mosen, varmer opp medisterkakene og pølsene, koker potetene, baker kakene, rydder og tar vare på restene.

4. Den typiske julekveldsvertinnen er en kvinne i aldersgruppen 40-49 år.

5. Yngre kvinner kvier seg ofte for å stelle i stand julemiddagen, på grunn av de høye forventningene og den store arbeidsmengden.

6. Lutefisk er betydelig mer utbredt som førjulsrett enn som julekveldsmiddag. Sannsynligheten for å spise lutefisk i førjulstida øker proporsjonalt med økende utdanning og inntekt. Lutefisk er et eksempel på en klassedistingverende julerett.

7. Til jul blir hverdagen snudd på hodet. Da er det fritt fram for fråtsing og overspising. 72 prosent oppgir at sunn julemat er uvesentlig, noe som står i sterk kontrast til prioriteringene ellers i året.

8. På spørsmålet "hva ville du valgt å spise hvis du kunne velge uavhengig av tradisjon?", svarer 43 prosent ribbe, 33 prosent pinnekjøtt, 8 prosent kalkun, 5 prosent lutefisk, 3 prosent torsk, og 9 prosent av de spurte svarte annet.

9. Å spise svineribbe på julaften er helt dominerende i de sentrale østlandsområdene: 60-70 prosent.

10. I desember bruker vi mer penger på kjøtt, sukker, sukkervarer, sjokolade og alkoholholdige drikker. Men vi bruker mindre på fisk, frukt og grønnsaker.


TIPS OSS

Telefon: 63 80 00 00
SMS: rbtips til 2005
MMS: rbtips til 2005
E-post: tips@rb.no

KONTAKT OSS

Telefon: 63 80 50 50
Telefaks: 63 80 48 70
E-post: E-post: redaksjonen@rb.no
Besøk: Roseveien 1, 2007 Kjeller
Post: Postboks 235, 2001 Lillestrøm

REDAKSJONEN

Ansvarlig redaktør: Thor Woje
Nettredaktør: Arne Kongsnes
Teknisk ansvarlig: Dmitry Valberg

© OPPHAVSRETT

Materialet på dette nettstedet omfattes
av åndsverklovens bestemmelser.
rb.no/Romerikes Blad er er ikke
ansvarlig for eksterne sider.

Redaktøransvar
Redaktøransvar
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.