Georg Rønning fikk medhold fra fylkesmannen i at det var feil å nekte ham innsyn - og dermed ba han om å få dekket advokathonoraret på 3.000 kroner. Uten begrunnelse avslo kommunen søknaden, og Rønning klaget igjen.

Seks dager senere sto pengene på konto.

Opplagt jus

– En stor selvfølge, kommenterer Georg Rønning.

Hans advokat, Ola Viken, sier han ikke har sett maken til mangelfull kompetanse, og mener saksbehandleren bør fritas fra arbeid med forvaltningsloven.

Krass kritikk

– Kommunen besitter tydeligvis ikke engang elementærkompetanse om forvaltningsloven. Etter paragraf 36 er de forpliktet til å dekke saksomkostninger når det gis medhold i en slik klage, underbygger advokat Viken.

Arkivleder Lillian Aasheim, sier følgende:

– Klageren mente jeg ikke hadde lest paragrafene godt nok, og for å avslutte saken valgte vi å dekke beløpet, sier hun til RB.

Rådmann i Nannestad, Stig Pedersen Hoseth, bekrefter at kommunen begikk saksbehandlingsfeil.

– Det ble gjort en feil vurdering fra vår side, og vi gjorde raskt om vedtaket da vi ble kjent med dette. Vi anser saken som avsluttet, kommenterer han.

Gir seg ikke

Sosialklienten Georg Rønning ble rikskjent i jula, da han viste fram det tomme kjøleskapet sitt.

Diabetikeren har hatt kreft, og har enkelte dager store problemer med å komme seg opp av senga. Etter en trygdekrangel om hvilke ytelser han har krav på, ville han vite lønna til ordføreren, for å sammenligne med sosialytelsene. Da han ikke fikk innsyn, klaget han til fylket. Der fikk han medhold.

Fattig-Norges forkjemper har vekslet tusener av klagebrev med utallige kommuner gjennom femten aktive år. Han finner seg i beskrivelsen nasjonal kranglefant.

– Det er greit så lenge det er fordi jeg slåss for saker der jeg har rett, der ingen andre sier jeg tar feil. Men kverulant er jeg ikke. Jeg klager ikke for moro skyld, framholder han.

Prinsippsak

– Min sak er for så vidt uinteressant. For meg er det viktig å stå på kravene for svake sosialklienter som blir offer for uverdig behandling. Det har jeg opplevd gjentatte ganger i Nannestad kommune, og jeg har sendt flere brev til ordføreren om det er akseptabel behandling av innbyggerne. Til slutt fikk jeg han i tale på telefon.

– Han svarte at jeg bare kunne reise tilbake dersom jeg ikke var fornøyd, sier han.

En stor selvfølge

Georg Rønning