Manuskriptet – som skal ha lekket ut på internett ved en feil – er et foreløpig utkast til Toveruds kommende bok. Deler av manuset er på engelsk, og flere steder skriver Toverud ned åpenbare spekulasjoner. Enkelte opplysninger er også formulert som spørsmål.

Boka går under navnet "Løgnens apostel (Om utsetting av ulv i Norge og Sverige. Hvor, hvem og hvorfor)", og er dedikert Norges fremste ulveforsker:

"Dersom norsk rovdyrpolitikk de siste 20 årene skulle beskrives med ett ord, må det være LØGN. Stort sett har alt som har vært presentert, vært løgn, verken mer eller mindre. (...) Denne boken er dedikert Petter Wabakken, og derfor kunne ikke tittelen bli noe annet enn LØGNENS APOSTEL. ", skriver Toverud i forordet – datert februar 2004.

200 ulv

Under rettssaken forrige uke – der Toverud i Oslo tingrett sto tiltalt for blant annet heleri av vevsprøver av ulv – viste Lars Toverud selv til boka. Deler av den ble også delt ut til rettens medlemmer.

Toverud har nektet å svare på hvor vevsprøvene kom fra, og vist til at han som forfatter må beskytte kildene sine.

– Deler av boka ble av Toverud delt ut som en slags informasjon til retten, men var ikke en del av bevisførselen, bekrefter aktor, politiadvokat Thomas Skjelbred i Økokrim.

Toveruds påstand er at myndighetene, interesseorganisasjoner og privatpersoner har drevet organisert utsetting av ulver og hybrider de siste tiårene. Dyrene hevder han blant annet kommer fra dyreparker og oppdrettsanlegg i Øst-Europa. Rundt 200 ulver er ifølge den kjente ulvemotstanderen satt ut i Norge og Sverige siden midten av 70-tallet.

Flere profilerte kjendiser

Under kapittel 6 "Hvem står bak", navngir Lars Toverud over 60 personer, som alle beskyldes for å ha vært involvert i utsetting av ulv.

Noen av personene som oppsiktsvekkende pekes ut er svært profilerte:

Georg Fredrik Rieber-Mohn, tidligere riksadvokat, er ifølge manuset fremdeles delaktig. Han skal ha ligget lavt mens han var Riksadvokat, men ble mer "vågal" i 1999.

Arne Næss, filosof, blir beskrevet som veldig aktiv de første 4-5 årene.

Helge Ingstad, avdød pelsjeger, sysselmann, polarforsker og historiker, blir utpekt som aktiv, men bare i et par år.

Thor Heyerdahl, avdød eventyrer og arkeolog, trakk seg ifølge Toveruds notater ut etter en periode – skal ha ment det var for mye fanatisme i prosjektet.

Petter Olsen, rederarving og milliardær, var ifølge Toveruds manus med fra starten av. På slutten av 80-tallet var han helt sentral. Han skal støtte ulveutsetting med penger, og blir beskrevet som en åpen lommebok.

Thorbjørn Berntsen, tidligere miljøvernminister (Ap), blir også omtalt som en sentral skikkelse. Trakk seg ut i 95-96.

Frederic Hauge, Bellona-leder. Toverud er i notatene krystallklar på at Bellona og Hauge er med. Hauge blir beskrevet som meget sentral og det blir i notatene framhevet at han aldri snakker om ulv.

Petter Wabakken, landets fremste ulveforsker, er en av hovedmennene, ifølge Toverud. Han skal ha kontakter i Finland, men vil benekte alt dersom han blir konfrontert. Wabakken beskyldes for å være den som sjekker og kvalitetssikrer ulvene, og plukker dem ut på grunnlag av bilder han får tilsendt til et familiemedlems adresse. Det er ifølge Toverud også Wabakken som bestemmer hvor dyrene skal settes ut.

Personkarakteristikker

Flere av de navngitte personene omtales i svært negativt ordelag.

En omtales som "ikke god", en annen beskrives som "en sleiping, glatt som en ål, slipper alltid unna". En ledende byråkrat har ifølge Toverud "strevd hele livet med å bli akseptert", mens en næringslivstopp har "ekle hensikter bak det han gjør". En annen "har mange skrudde ideer i hodet" .

Bokmanuskriptet inneholder flere etterretningslignende detaljer, blant annet fargen på et skrivebord i Justisdepartementet - som visstnok skal inneholde en dypt hemmelig og strengt bevoktet rapport. I deler av manuset beskrives gårdstun og eiendommer som tilhører ulvevennlige personer i detalj. Også enkeltes familiemedlemmer blir beskrevet, både når det gjelder sinnelag og utseende.