– Jeg hadde ikke klart meg uten Anne Lise. Hun har gjort hverdagen min mye lettere og mindre smertefull, sier Furulund, som har vært enkemann siden i 1989. For ti år siden fikk han diagnosen Multippel Sklerose. I dag er han lenket til rullestol og avhengig av pleiehjelp for å kunne bo hjemme.

– Jeg har hjemmehjelp tre ganger om dagen. Men det ville ikke holdt dersom jeg hadde bodd alene. Det er Anne Lises hjelp som holder meg hjemme, sier Furulund. En elektrisk stol får ham ut sommerstid, men om vinteren kan dagene blir lange. Derfor er han sjeleglad for at han tok mot til seg og sporet opp sin søster for elleve år siden.

Søskenkjærlighet

– Helt siden jeg var liten har jeg visst at jeg har en halvsøster på Sørlandet. Det tok likevel godt over 30 år før jeg torde å ta kontakt, sier Furulund. Søsknene har felles far, men Anne Lise Gjerden (51) hadde aldri fått vite om følgende av farens sidesprang. Derfor fikk hun litt av et sjokk da den ukjente broren en dag ringte fra Jessheim.

– Sjokket varte i 14 dager. Men etter det fant vi tonen, sier Gjerden. For ti år siden tok hun sitt livs avgjørelse – hun flyttet fra livet på Sørlandet og inn i leiligheten til halvbroren på Jessheim.

– Det har jeg aldri angret på. Vi gir hverandre støtte og fellesskap, smiler søsteren.

Vil bo sammen

En stadig forverring av ms-sykdommen har ført til at Anne Lise er blitt boende hos sin bror. Boligen er imidlertid dårlig tilpasset en rullestolbruker.

– Kommunen har tilbudt meg en handikaptilpasset leilighet på Gystad. Men den er ikke stor nok for to, og vi vil ikke skilles, sier Furulund. Han tror situasjonen hadde stilt seg annerledes dersom det var kona han bodde med.

– Da hadde nok kommunen tilrettelagt en bolig for to. Men fordi det er søsteren min, synes de nok jeg kan flytte for meg selv. Men på Gystad vil jeg ikke klare meg selv lenge. Da havner jeg på institusjon, og det koster jo enda mer penger, sier Furulund. Men aller mest handler det om livskvalitet og retten til et fullverdig liv.

– Dagene ville blitt lange alene, sier Furulund. Anne Lise er tildelt 20 omsorgsstimer i uka for broren. I tillegg har hun en liten jobb ved siden av. De timene er lange for den ms-rammede. Men Furulund roser søsteren for den omsorgen hun utviser.

– Jeg er ikke sykepleieren til Hans, men jeg ser jo hvor ensomt og vanskelig han vil få det uten meg. Det er mitt høyeste ønske å få stelle for ham, sier søsteren kjærlig.