Fylkesmannen i Oslo og Akershus har aldri utbetalt så store erstatninger som etter årets beitesesong. Ferske tall viser at utbetalingene har vært på nesten en millioner kroner i erstatning for dyr som skal ha blitt tatt av rovdyr. Det er 200.000 kroner mer enn etter fjorårets beitesesong.

Sauebonde Øystein Rønning tilhører dem som fikk erstatning etter å ha mistet sauer på beite. Selv om han er glad for å ha fått dekket deler av tapet, frykter han det nå stilles for få krav til dokumentasjon.

– Det er veldig snilt av staten å erstatte dyrene som forsvinner, men hvis det ikke stilles strenge nok krav til dokumentasjon, er det lett å utnytte situasjonen. Dette kan gi næringen et dårlig rykte, sier Rønning, som også er medlem av viltvakta i Hurdal.

Manglet dokumentasjon

Selv mistet sauebonden fire søyer og tolv lam. Det er langt flere enn han vanligvis mister i løpet av sesongen. Siden han ikke kunne dokumentere at de var tatt av rovdyr, tenkte først ikke sauebonden på å søke om erstatning.

– Så fikk jeg beskjed av landbrukskontoret og saueavlslaget om at jeg burde sende inn en søknad. Der oppga jeg at det ikke fantes bevis på at sauene var tatt av rovdyr, siden de ikke var blitt funnet. Allikevel fikk jeg erstatning for åtte av de 16 dyrene som forsvant, sier sauebonden.

Nå frykter han ordningen skal gi negative utslag.

– Enkelte kan bli likegyldige til dyrene hvis de allikevel får erstatning om de skulle forsvinne, for eksempel ved å slippe dem ut på beite for tidlig på våren, slik at det blir vanskelig å finne mat, eller å ikke gi sauene nødvendig oppfølging under beitesesongen. Dette er et veldig fint opplegg så sant det ikke blir misbrukt, men det er mulig det bør innføres flere kontroller, mener Rønning.

Stor økning

Ifølge Ola Bihaug, jordbruksansvarlig i Hurdal kommune, har de mottatt tre ganger flere erstatningssøknader enn normalt etter årets beitesesong. Han avviser at de har oppfordret bøndene til å melde fra om tapte dyr.

– Det må nok bygge på en misforståelse, men vi gir beskjed til alle når vi får skjemaene av Fylkesmannen, og informerer om mulighetene de har til å søke, sier han.

Selv om det bare finnes ett dokumentert tilfelle der gaupe har tatt sau i Hurdal, tror Ola Bihaug økningen i antall erstatningssøknader trolig skyldes at det har blitt en større gaupebestand i kommunen.

Vanskelig å bevise

For denne beitesesongen ble det gitt erstatning for 618 sauer i Oslo og Akershus. Bare i 22 tilfeller kunne man dokumentere at det var gaupe som sto bak sauedrapet. Det har fått Foreningen Våre rovdyr til å reagere kraftig og etterlyse bedre ettersøkingsrutiner.

Ifølge Asle Stokkereit, viltforvalter hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, er det mulig enkelte av sauene har dødd av naturlige årsaker eller blitt tatt av tobeinte jegere. Det er imidlertid vanskelig å undersøke.

– Mange dyr forsvinner sporløst, og kadavrene som blir funnet er som regel i dårlig forfatning. Husdyreiere har en lovfestet rett til erstatning så lenge det er dokumentert eller sannsynliggjort at dyrene er tatt av rovdyr, men som regel er forråtnelsesprosessen kommet så langt at det er vanskelig å fastslå dødsårsaken, sier Stokkereit.

På bakgrunn av tapstallene innrømmer viltforvalteren at ordningen kan gi negative utslag for dyrene.

– En del kan nok slippe for tidlig og slurve med tilsynet. Dette er i så fall en sak for den lokale dyrevernsnemnda, sier han.

For å redusere skadeomfanget på beitedyrene varsler Asle Stokkereit at det neste år legges opp til en tøff avskytning av gaupe i Romeriksåsene og Feiring-området.