Internettgenerasjonen

Elevene kan mer enn lærerne

LILLESTRØM:10- åringer som kan mer om internett enn lærerne, er skolenes største utfordring i dag. For generasjon "nexters" er det ikke lenger lærerne som kan mest.

Line Fredheim Storvik E-post
Publisert 23.11.2005 kl 23:00 Oppdatert 24.11.2005 kl 08:30

Tips en venn på e-post:

...
INTERNETTGENERASJONEN INN I SKOLEN: Utdanningsrådgiver Geir Grimstad i KS sier dagens elever er den første generasjonen har lært seg å velge hva slags informasjon de vil ha. Før hadde skolen monopol på kunnskap, og lærerne kunne mest. FOTO: TOM GUSTAVSEN

Det sier rådgiver for utdanning, Geir Grimstad, i Kommunenes Sentralforbund (KS).

Torsdag holder han et innlegg om skolenes utfordringer i framtida, på en nasjonal skolekonferanse på Gardermoen.

– Før hadde skolen monopol på kunnskap. Det var ingen diskusjon om skolens status, og lærene kunne mest. I dag er det et paradigmeskifte i skolen. Det 10-åringene synes er viktig å kunne noe om, som data, internett og e-post, er områder barna kan mer om enn lærerne, påpeker Geir Grimstad. Han har jobbet 25 år i skolen, som lærer, rektor og skolesjef i blant annet Fet kommune.

Få autoriteter

The nexters, barn født mellom 1980 og 2000, er, ifølge Grimstad, den første generasjonen som har lært seg til å velge hva slags informasjon de vil ha. Internettgenerasjonen er sosialisert inn i en global medieverden, bygger sin egen identitet og er ikke så opptatt av grenser.

– The nexters er vokst opp i en tid der det finnes få autoriteter i forhold til kunnskap, og de velger hva slags type læring de ønsker seg. Da blir det en utfordring å opprettholde skolen som et sted for læring, sier Grimstad. Han viser til den svenske framtidsforskeren, Thomas Fürth, som beskriver generasjon nexters. Grimstad mener den nye generasjonen er en viktig utfordring for skolen.

–Mange har fryktet individfokuseringen i skolen på bekostning av fellesskapet. Men utfordringen for framtidas skole er å klare begge deler. Både å treffe barnet via tilpasset opplæring, og å opprettholde skolen som en arena for fellesskap, opplevelser og demokrati, mener Grimstad.

– Hvordan skal skolene klare å ha tilpasset opplæring med én lærer på 28 elever?

– Jeg tror ikke det finnes en oppskrift. Men det handler om godt lederskap, å lage smarte lærerteam, mindre basisgrupper og å gi hver elev en egen læreplan. Noen skoler får det til, svarer Grimstad.

Han påpeker at Norge i europeisk sammenheng bruker mye penger på skole. Men de siste årene har antallet kroner per elev gått ned, fordi barnetallet har økt kraftig, mens skolenes budsjettet ikke har økt i samme takt. KS har, ifølge Grimstad, vist myndighetene at det er en bekymringsfull utvikling.

Livskvalitet

Geir Grimstad mener det er viktig at skolen blir den sentrale arena for alt den har stått for, som arena for oppvekst og fellesskap.

– Skolen skal gi et grunnlag for mestring og livskvalitet. Det handler ikke om å få tilbake den gamle, autoritære læreren, men å skape trykket og nysgjerrigheten for læring, sier Grimstad.

På skolekonferansen skal han snakke om blant annet ansvaret for den gode skole.

– For kommunene som skoleeiere, er vi i KS opptatt av å ha et godt lederskap i kommunene, et bra samarbeid med foreldrene, god elevinnflytelse og interesserte og oppdaterte folkevalgte, sier Grimstad.


TIPS OSS

Telefon: 63 80 00 00
SMS: rbtips til 2005
MMS: rbtips til 2005
E-post: tips@rb.no

KONTAKT OSS

Telefon: 63 80 50 50
Telefaks: 63 80 48 70
E-post: E-post: redaksjonen@rb.no
Besøk: Roseveien 1, 2007 Kjeller
Post: Postboks 235, 2001 Lillestrøm

REDAKSJONEN

Ansvarlig redaktør: Thor Woje
Nettredaktør: Arne Kongsnes
Teknisk ansvarlig: Dmitry Valberg

© OPPHAVSRETT

Materialet på dette nettstedet omfattes
av åndsverklovens bestemmelser.
rb.no/Romerikes Blad er er ikke
ansvarlig for eksterne sider.

Redaktøransvar
Redaktøransvar
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.