Svar: Strikking.

Eller forresten, det heter ikke strikking lenger, men stitch 'n' bitch. Fenomenet høres kanskje tvilsomt ut, men er tvert imot så trivelig at det har fått halve Hollywood til å finne fram mønstre og garn. Til og med tøffingen Russell Crowe skal visstnok ha byttet ut slåsshansker med strikkepinner og ha blitt observert i full sving med sokker og skjerf på Los Angeles' kafeer.

For det holder ikke med å stitche, man må bitche også, og til det trenger man samtalepartnere. I en hektisk hverdag hvor avtaler avlyses i sene overtidstimer er det ikke alle som finner plass til den tradisjonelle syklubben lenger. Derfor tar man heller med strikketøyet ut på byens kafeer i stedet for å møtes hjemme hos hverandre, man kommer og går når det passer og snakker like gjerne med ukjente som bekjente.

– Dessuten er ikke dette en syklubb, fordi vi ikke bruker strikkingen som en unnskyldning for å treffes. I våre dager trenger ikke kvinner legitimere sosialt samvær slik man måtte på 50-tallet. Vi møtes bare fordi vi har en felles interesse, sier Marianne Siebke.

Sosial hobby

Det er i Lillestrøm Syd det skjer. Den første torsdagen i hver måned møtes Marianne og hennes likesinnede på Pikene på Hjørnet. Første gang var i september, da kom det 10 stykker. I oktober økte tallet til 25, og nå i november er de godt over 30.

– Her er det folk som forstår hva det er jeg driver med. Det er liksom ikke like lett å få denne entusiasmen fra mann og barn, smiler Theresa Stenersen.

Mellom knitringen av halvferdige luer og Harry Potter-skjerf forteller hun at det var hun som tok initiativet til strikkekveldene, først og fremst for å få et sosialt nettverk.

– Da jeg flyttet til Norge fra USA for seks år siden hadde jeg ingen venninner her. Nå har jeg mange, sier hun.

Møttes på Internett

Kontaktveien gikk via Internett. Som mange andre av strikkerne på hjørnet har Theresa sin egen blogg. Med hyppige innlegg på hverandres sider ble de etter hvert så godt kjent at de vel egentlig var for venninner å regne før de traff hverandre ansikt til ansikt.

– I og med at hun skriver på engelsk hadde jeg jo lest Theresas blogg lenge før jeg visste at hun bodde i Norge. Først da hun la ut et bilde av utsikten sin, og jeg syntes det lignet mistenkelig på Gjelleråsen, skjønte jeg at personen jeg trodde bodde på andre siden av verden egentlig bodde 500 meter opp i gata, ler Karianne Arlo.

At Internett gjør verden liten og blogging gjør den enda mindre er Jacqueline Myers bevis på. Hun har kommet helt fra Canada for å stitche og bitche i Lillestrøm.

– Jeg er her egentlig for å besøke venner, men da jeg googlet "stitch 'n' bitch" for å undersøke om det var noe slikt i området, var det bare å ta turen da jeg fant det, sier hun.

Og endelig, det åpenbare spørsmålet: Hva er viktigst, strikketøyet eller snakketøyet?

– Begge deler er like viktig. Vi er jo tross alt kvinner, og kan gjøre to ting på en gang, smiler Hanne Solhaug.