35-åringen har for lengst vent seg til forholdene i det flodbølgerammede landet. De seneste sju månedene har han og søsteren Gina avløst hverandre som driftsledere ved det internasjonale identifikasjonssenteret i Mai Khao på øya Phuket.

Allerede da katastrofen inntraff 2. juledag i fjor tok Normeca kontakt med Utenriksdepartementet og forklarte hvilket apparat de kunne tilby i hjelpearbeidet.

– I begynnelsen var det bare kaos. Vi fikk ikke klar beskjed om de hadde bruk for oss eller ikke. Kripos var jo lenge usikre på om det i hele tatt var norske omkommende, sier Ronny.

Da det etter hvert ble klart hvilket omfang katastrofen hadde, ba Normeca leverandører og utenlandskontorer stå parat. 12. januar kom klarsignalet fra UD: Dere må bygge et senter i Thailand hvor ofrene kan identifiseres.

Flatpakket nødhjelp

Fire dager senere landet de første seks transportflyene med utstyr på Phuket. I løpet av de 13 neste dagene ble et 20.000 kvadratmeter stort område ryddet og jevnet ut med 350 lass med pukk.

Telt ble reist og flatpakkede kjølecontainere satt opp som IKEA-hyller.

Det ble strukket vannrør, kloakk og elektriske ledninger. Det ble laget en flere hundre meter lang og åtte meter bred vei. Det ble bygget kantine og minnepark.

– På 17 dager gikk området fra å være jungel til operativt id-senter. Og det er første gangen man har flyttet et slikt senter ut i frontlinjen til en katastrofe, forteller Ronny.

Omgitt av død

Nylig ble de to siste norske ofrene identifisert, en to år gammel gutt og en fem år gammel jente. Gina beskriver begravelsesseremonien for de to barna som det mentalt tøffeste hun har vært med på i Thailand.

– Sjømannspresten har holdt seremonier hver gang nordmenn ble sendt hjem, og denne siste seremonien var spesielt sterk. Det er klart det er en ekstrem opplevelse å være omgitt av så mye død som vi er der nede, men det syke er at du blir vant til det, forklarer hun.

– Men når du ser identifiserte kropper bli sendt hjem til en familie hver dag, får du følelsen av at arbeidet er verdt det, legger Ronny til.

Så langt har 2.000 personer blitt navngitt i Mai Khao. 1.300 gjenstår.

Ser spøkelser

På det meste har Ronny og Gina hatt 40 id-team fra 33 ulike land rundt seg. Ulike religiøse skikker i dette kulturelle mangfoldet har til tider bydd på utfordringer for søsknene.

– Når de omkommede muslimene skal hentes, krever islam at den døde vaskes og kles. Dette vaskevannet kan ikke gå sammen med annet vann, og må håndteres spesielt. Senteret er dessuten bygget på et tempelområde, ettersom man ifølge buddhismen må ligge på et hellig sted etter at man er død. Dessuten har vi jevnlig hatt den øverste munken i regionen innom for å velsigne senteret, forteller de.

Det hender også at thailandske sjåfører nekter å kjøre inn på området på grunn av åndene som bor der. Under konstruksjonsperioden opplevde de at en gjeng lokale arbeidere plutselig la på sprang nedover veien fordi de hadde sett et spøkelse.

– Vi så dem aldri igjen, sier Ronny.

25. august flytter han til Phuket på permanent basis for å lede bedriftens lokalkontor de neste to årene.