Det er ikke pengene som var motivasjonen for å forlate Team Strømmen og sette kursen for USA og assistenttrenerjobb for den regjerende olympiske mesteren.

Selv om hun mer enn dobler lønna hun ville hatt som heltidsansatt Team Strømmen-trener i år, blir det ikke sus og dus for 39-åringen.

– Det er ikke snakk om noen millionlønn, for å si det sånn. Men det er mer enn dobling av hva jeg ville fått her. Men for meg er ikke pengene det viktige, det er utfordringen. Som kvinnefotballtrener er dette det mest attraktive laget man kan trene, sier hun til Romerikes Blad.

I midten av mars setter hun kursen vestover til Charlotte i North Carolina.

Derfra vil hun assistere svenske Pia Sundhage rundt laget som slo Brasil i OL-finalen i Beijing i fjor.

Uskrevet

Kontrakten med Team Strømmen for årets sesong var ikke undertegnet da Riise fikk telefon forrige mandag. En uke etter informerte hun styret i Team Strømmen. Dermed ble kontakten liggende igjen i en skuff, uten pennestrøkene.

Men kontakten med det amerikanske forbundet startet allerede i november.

– De ringte, men det hele ebbet ut med at de ikke ønsket en utenlandsk assistent. Så jeg trodde det ikke ble noe av. Jeg gikk rundt og tenkte og dagdrømte litt om den jobben, og slo det egentlig litt fra meg. Da de ringte igjen, var valget egentlig ikke veldig vanskelig. Det kjentes riktig ut. Og veldig fristende. Jeg hadde ikke mulighet til å si nei, en slik sjanse kan man ikke la gå fra seg. Jeg har veldig sansen for den amerikanske vinnermentaliteten.

I går tok hun ringerunden rundt til alle spillerne hun har trent de siste sesongen. Reaksjonen var den samme fra de fleste.

– De syntes det var trist, men var veldig glade på mine vegne. Det er selvfølgelig vemodig å forlate Team Strømmen. Jeg har jo jobbet sammen med mange jentene lenge, og jeg har trivdes. Jeg gledet meg også til å ta fatt på årets sesong. Vi har jo tross alt jobbet en måned.

Ukjent rolle

Foreløpig har hun kun skrevet en ettårsavtale med det amerikanske fotballforbundet. Riise vil se hvordan hun trives, både i USA og sammen med Pia Sundhage.

– Vi har faktisk ikke fått avklart rollene ennå, så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Hun mener jobben ikke bare er en anerkjennelse for henne, men også for norsk fotball. Men hun kommer ikke til å være borte fra norsk fotball lenge. 10. mars – i hennes tredje kamp med USA – står nettopp Norge på den andre banehalvdelen under Algarve-turneringen i Portugal. Der kan hun også få et tidlig gjensyn med Team Strømmen-spillerne Marita Skammelsrud Lund og Lene Storløkken.

– Det blir en veldig spesiell kamp, det er jeg helt sikker på.

God statistikk

Og en retur til Norge vil hun ikke utelukke. Riise har tidligere vært lansert som arvtakeren når landslagssjef Bjarne Berntsen gir seg i høst. Riise har tidligere sagt at hun ikke er klar. Og det står hun på.

– Hadde jeg blitt spurt om å ta hovedtrenerjobben i USA, hadde svaret blitt nei. Assistentjobben er perfekt for meg. Jeg kommer til å lære masse. Etter dette året vil jeg helt sikker være bedre rustet til å finne ut om hvor veien skal gå videre.

Riise tror det vil bli vemodig å forlate boligen på Fjerdingby og familie og venner.

– Noen må jo bli igjen, men jeg kommer til å bruke tiden fram til avreise på å invitere alle til å komme over på besøk.

Men hun vil ikke være helt tomhendt på veien over Atlanteren til statistikk-gale USA.

– Som spiller har jeg "winning-rekord" mot USA. Det har jeg forresten mot Pia Sundhage da hun spilte for Sverige også. Så jeg har litt av hvert å slå i bordet med.

– Viktig å få "winning rekord" mot Norge også?

– He, he. Ja, veldig ...