Amerikansk actionfilm | Regi: Brad Bird | 15 år

Tom Cruise vender tilbake som Ethan Hunt i Mission: Impossible-seriens fjerde innslag.

Denne gangen skal Hunt og teamet stoppe den gale terroristen Kurt Hendricks (Michael Nyquist) fra å starte atomkrig.

Ting blir ikke lettere av at Hunt og IMF får skylden for en bombeeksplosjon i Kreml i Moskva, og blir oppløst av de amerikanske myndighetene. Cruise og kompani må nå forsøke å stoppe Hendricks på egen hånd før han starter en global atomkrig.

Leverer det man vil ha

Når man går på kino for å se en film som «Ghost Protocol» er det en ting man vil ha: Action, for hver eneste krone av billetten.

Og akkurat det leverer den. Intet mer, intet mindre. I løpet av filmen blir vi vitne til shoot-outs, intense biljakter, pluss en helt vill scene i verdens høyeste bygning, Burj Khalifa i Dubai.

«Ghost Protocol» er uten tvil den mest actionfylte så langt i serien. Filmen er to timer reinspikka action, med fart, spenning og en dose humor.

Tom Cruise har nok en gang sin noe mekaniske sjarm skrudd på, og gjør fortsatt en god figur som Ethan Hunt. Simon Pegg, Jeremy Renner og Paula Patton gjør også gode figurer som Ethans teammedlemmer.

Ikke alt å rope hurra for

Og godt er det, for hvis man forventer en solid og oppfinnsom handling går man nok skuffet ut av kinosalen.

Handlingen er tynn nok som den er, og det føles som om skurkene som vil ødelegge verden begynner å gå tom for måter å gjøre det på. Antallet er vel strengt tatt begrenset, men uansett.

Her skal Michael Nyquists superskurk gjøre det med atomvåpen. Hvorfor? Fordi han mener verden trenger en atomkrig for å skape fred på jord.

Michael Nyquist utgjør filmens svakeste ledd. Ikke fordi han spiller dårlig, men fordi han spiller en dårlig skrevet karakter.

Han får liten tid på skjermen, og har få replikker – noe som gjør at vi aldri helt skjønner karakteren eller motivene hans. Nyquist hadde definitivt fortjent bedre.

Spektakulær

«Ghost Protocol» følger oppskriften til de foregående filmene, men kutter ned på Ethan Hunts følelsesliv. Den tar derfor et steg bort fra karakteren vi møtte i J. J Abrams forgjenger, og viser Hunt som en mer endimensjonal actionhelt. Det er merkelig nok ikke en dum ting, da han utgjør en del av et godt sammensatt team.

Filmen setter actionscenene i førersetet, og det gjør regissør Brad Bird lurt i. Det er få, om ingen spionfilmer som kan skryte av scener på like storslagen skala som «Ghost Protocol».

Handlingen er kanskje ikke på høyde med det man har sett i Bourne eller Bond-filmene, men der handlingen er svak er det visuelle desto mer spektakulært. «Mission: Impossible – Ghost Protocol» leverer rå, knallhard action og lever veldig bra på det.

Øystein Tronsli Drabløs