Øyvind Osa, Anders Gjesti og Fredrik Wallumrød fortsetter jakten på det ultimate metalrockalbumet. Det er vanskelig å se for seg at de kan komme nærmere målet enn dette.

Gjennomgangstonen er hakket mørkere enn tidligere, men drivet og energien er som alltid upåklagelig og detaljrikdommen en studie verdt. Plata er en naturlig fortsettelse av alt bandet har gjort før, samtidig som El Caco går stadig nye veier med flotte gitarlinjer, spennende bassganger og overraskende rytmebilder. I deres nitide perfeksjonering av eget uttrykk er det ikke rom for enkle løsninger, og de utfordrer stadig lytteren. Den alltid tilstedeværende dynamikken gjør dem så mye bedre enn nesten alle andre i samme gate. Og spekteret er som alltid bredt: «After I’m Gone» og «Autopsy» er fengende saker med hitpotensial, «Equivalence» smaker av Metallica, «Hatred» er mørk og dyster og det oser sorg og lengsel av vakre «She Said». En fullkommen plate!

Torstein Davidsen