Når selveste September When gjør comeback etter 14 år – attpåtil med originalbesetningen – er det all grunn til å glede seg. Og selv om jeg gjerne skulle hørt dem enda noen hakk hvassere, er det gledelig å konstatere at Morten Abel, Helge Hummervoll, Morten Mølster, Stene Osmundsen og Gulleiv Wee er tilbake i godlune med et knippe lett gjenkjennelige og jevnt over solide poplåter.

Det begynner litt trått med "Standing on My Land", men allerede i "Judas Kiss (It Might Be)" er det framdrift å spore, og det karakteristiske September When-drivet fortsetter i den tøffe, litt mørke "Don't Call the Cops", samt i rockeren "We Want the Truth, Bubba" og funky "The Mighty Rosalin". "Dead Soldiers Are Heroes" og "King for A Day" er på sin side ballader slik bare disse gutta kan gjøre det.

"Judas Kiss" er habilt håndverk. Abel & co. har en egen evne til å skru sammen melodier som smyger seg inn i øregangene og blir der. Samtidig er det for mange middelmådige låter her til at skiva er i nærheten av å tangere "Mother I've Been Kissed".

Torstein Davidsen