Naturen var ikke nådig med årets friluftsspill i Feiring på premieren fredag, men når stykket er godt og skuespillerne gir maks, da tåler vi kalde regnbyger.

«Menn av malm, jenter av jern» tar oss med tilbake til året 1808. Norge-Danmark er i krig og på andre siden av Glomma ligger svenske soldater. Heller ikke arbeiderne ved Feiring jernverk slipper unna sulten som flere år med dårlige avlinger har ført til. Utsiktene til en snarlig bedring er ikke lyse, for engelskmennene blokkerer importen av korn fra Danmark. Oppe på fjellet på vestsiden av Mjøsa slites forvalter Klouman (Hans Ekornholmen) mellom lojaliteten til verkseier Carsten Anker og krav om fortjeneste og hans omtanke for arbeiderne som sliter i gruvene, med tømmerhogst, kullbrenning og røsting. Det høres ikke særlig fristende å dra tilbake i tid, men midt opp i alt det tunge finnes også leken, dansen og kjærligheten.

Forfatter Tor Karset gir oss et interessant innblikk i hvordan verdenssituasjonen preget livet til den vanlige nordmann og -kvinne for nesten 200 år siden. Historien fortelles gjennom faktiske personer og hendelser. Vi følger blant annet Jens Pedersen Norddalen (Vegar Halvorsen) og hans forlovede Elisabeth Gulbrandsdatter Limbodalen (Rannveig Finsen), og deres kamp for hverandre på tross av omstendighetene.

Et forholdsvis lite galleri med hovedpersoner sikrer nærheten, samtidig som mange mindre roller og statister/korsangere gir det nødvendige volumet på forestillingen. Stykket er riktignok uten den helt store dramatikken (det går som regel bra til slutt), men her er likevel spenning nok til at vi blir med lasset helt til siste replikk.

Det er fjerde år med spill i Feiring, også denne gang med Guro Ekornholmen som instruktør. Denne anmelderen har ikke fått med seg tidligere oppsetninger, og kan derfor naturlig nok ikke kommentere eventuelle endringer fra Ekornholmens side. Uansett, den unge instruktøren, forsterker opplevelsen mange hakk ved å benytte seg av de flotte omgivelsene. Mesteparten av scenene utspiller seg i det naturlige amfiet på vollen over elva, men publikums oppmerksomhet flyttes flere ganger til de gamle verksruinene. Det er altså ingen tvil om hvor vi befinner oss.

Akustikken i dalen er ellers bare helt enorm med et flott ekko som fikk det til å gå kaldt ned over ryggen i alle fall på denne anmelderen.

Og så var det skuespillerne. De er alle sammen amatører fra Feiring Prosjektteatergruppe, og maken til teaterbegavet bygd skal en lete lenge etter – en som er så liten som Feiring, finnes vel knapt. Skuespillerne blåste i regnværet og sto proft på helt til mål. Ja da, «spilleglede» er en klisjé, men det var tydelig at de storkoste seg gjennom forestillingen.

Karseths sanger er både lekne og alvorlige. Skuespillerne taklet dem like bra alle sammen. Når vi til slutt nevner det eminente, lille akustiske bandet: Jo da, et besøk til Feiring i kveld kan anbefales!

Eivind Kristensen