Det blir en klisjé å kalle det «friheten til å velge», men det er det Daniel, Siw og Aleksander på mange måter har fått nå som ingen forventer at de skal gå på skolen lenger.

Og de er ikke alene, for ifølge verdidebatt.no var det hele 53.415 russ i år.

De tre har gått veldige forskjellige linjer, og går tre ganske ulike framtider i møte: en reiser til utlandet, en annen på folkehøyskole et nytt sted i landet og den siste skal ut i læra.

Lærling

Daniel Fagerås er 18 år og bor i Lillestrøm.

I løpet av 12 år på skolen har han vært innom Vigernes barneskole, Kjellervolla ungdomsskole og er nå ferdig på byggfag ved Skedsmo vgs.

Eksamenstipset hans til deg er å være forberedt, for det var nemlig ikke han.

– Det som skjer nå er at jeg skal jobbe i Skansa som lærling i betong. Det tar jo to år da, så jeg er jo ikke helt ferdig med skolen. Etter det skal jeg ta ett år til som tømrer, da får jeg to fagbrev. Det som har vært deilig med å gå en praktisk linje er at jeg har visst hva jeg skal bli lenge. Jeg fant det ut allerede på ungdomsskolen, og da var det egentlig bare å gjøre det. Det blir noe innenfor bygg, og det passer meg bra.

Etter litt betenkningstid konkluderer Daniel med at årene på ungdomsskolen har vært de beste skoleårene han har hatt.

Spesielt overgangen fra barneskolen til 8. klasse.

– Du er eldre enn du var på barneskolen, men du er fortsatt såpass liten at noen er der og passer på deg. Dessuten vet du hvem nesten alle på skolen din er, og det skjer egentlig bare på ungdomsskolen.

Retning i livet

Han snakker om hvordan skolen har passet han bra ettersom han ikke er typen som blir innblandet i altfor mange konflikter.

Selv om han innrømmer at de har oppstått, men han har det med å snakke seg ut av det igjen.

Det aller viktigste Daniel trekker fra sine i alt 12 år på skolebenken er enkelt, men viktig.

– Jeg har funnet ut hva jeg vil bli. Også har jeg fått mange venner, og utrolig mange bekjente.

Siw Østby er 19 år.

Hun bor på Nannestad og har gått dramalinjen ved Jessheim videregående skole.

Hun ser tilbake på sine 13 år på skolebenken som slitsomme, men viktige, og hun skulle gjerne ønske noen hadde fortalt henne at skolen kun er lek på starten, men så blir det beinhardt.

Folkehøgskole

Til høsten begynner Siw på sirkuslinja ved Fjordane Folkehøyskole, fordi hun ser det som en god mulighet til å møte nye mennesker, komme seg litt bort og oppleve noe helt nytt.

– Etter folkehøgskole, hvis jeg trives med sirkus, vil jeg studere videre innenfor dette i Tyskland eller Frankrike. Eller ta en mastergrad innen teatervitenskap. Jeg liker å ha flere muligheter i tilfelle jeg faller for en ting mer enn noe annet.

Hun synes det er litt merkelig å tenke på at 13 år av livet hennes har gått med til skolen, og at når hun endelig er ferdig så velger hun å gjøre det ett par år til.

Men målsettingene innenfor utdanningen, er viktige å oppfylle.

– Med så mye skole blir det sikkert slitsomt i lengden, men jeg vil gjerne opparbeide meg en god utdannelse, og senere god jobb, så jeg kan kose meg med pensjonen når jeg blir eldre.

Den aller viktigste lærdommen hun tar med seg fra skolegangen både motivasjon og inspirasjon videre til å fortsette studier.

– Så lenge det du driver med gjør deg lykkelig, burde ingenting stoppe deg. For du kan virkelig klare alt så lenge du legger sjelen di i det.

Studier i utlandet

Aleksander Grødtlien er 19 år.

Han gikk de to første årene på Sørumsand, men byttet over til Lillestrøm i 3. klasse.

Han er nå straks ferdig med Medier og Kommunikasjonslinjen.

Han mener at av alt han har lært på skolen er det strikking han har fått minst bruk for i ettertid.

Som om overgangen fra videregående til å flytte hjemmefra og studere videre ikke er stor nok, skal Aleksander pakke sammen sakene sine og flytte til London for å studere ved «Ravensbourne College Of Design And Communication», etter å ha bodd i Norge hele sitt liv.

– Etter det håper jeg å kunne fortsette på en skole i Sverige som heter Hyper Island og studere interaktiv art direction.

Angrer på innsatsen

Han har en konstruktiv tilnærming til mimringen over sin tid på skolen.

– Jeg er fornøyd med det mye, men jeg angrer veldig på at jeg ikke brydde meg mer om skolegangen min på ungdomsskolen og gjorde alt annet, og at jeg nærmest sluttet helt å lese i 4. klasse, siden jeg følte meg så mye bedre enn de andre i klassen. Jeg er veldig fornøyd med klassene jeg har hatt opp igjennom årene og som regel lærerne, men jeg har hatt noen helt forferdelige også.

Spesielt et par lærere jeg hadde det første året på videregående.

Men han har hatt mange dyktige også.

– Jeg har vel to favoritter. Mattelæreren min i år, som har fått meg til å bli interessert i matte igjen. Og selvfølgelig læreren jeg hadde i webdesign og webutvikling i fjor, siden hun åpnet dørene for meg til det jeg forhåpentligvis skal gjøre resten av livet.

Dersom han skulle ønske foreldrene hans fortalte han én ting om skolen da han hadde sin aller første skoledag, så ville det vært at han skulle lekt mer på barneskolen og heller konsentrert seg mer om ungdomsskolen.