Revyens tema var internett, og problemene det fører med seg.

Selv om en del av sketsjene tok en liten vei utenom den røde tråden, hentet de likevel opp temaet ved jevne mellomrom. Fra scenen fikk både lokalpresse, lokale politikere og lærere, samt Bush, gjennomgå.

Revyen begynte noe tamt, hvor skuespillerne levde seg lite inn i sine roller. Også fellessangen i åpningsnummeret var ikke helt vellykket da det til tider var vanskelig å høre teksten. Men når dette er sagt tok revyen seg opp etter hvert. Personlig synes jeg at fra og med sketsjen "Homsetittenteia" hadde revyen et høyt nivå. Flott skuespill og sang av Jonas Baukop Olsen som homofil.

I første akt var det to gode dansenumre. Det første innslaget "Bond girls" var med bare jenter, og det var ingen tvil om at de hadde øvd lenge på å få inn koreografien. Noe overraskende var det da gutta inntok scenen med nummeret "Dæven gutta danser jo". Guttene startet med stive bevegelser, men deretter imponerte de med akrobatiske øvelser.

I andre akt hang perlenumrene som på en snor. Men kveldens høydepunkter var etter min mening sketsjene "Pleieassistenten", "Karius og Baktus" og "De nye gitarkameratene". Marita Emilsen gjorde en flott tolkning av en pleieassistent som er lei av jobben sin, og hvor det store høydepunktet på dagen er røykepausen. Historien om Karius og Baktus fikk en morsom vri, da handlingen fant sted i bakenden på Jens. Knut Kristian Baadshaug og Odd Anders Amdahl levde seg godt inn i rollene som Karius og Baktus, og fikk det hele til å bli et eneste latterbrøl fra salen.

Espen Haugen, Morten Hagen, Magnus Kristoffersen og Vegar Kristiansen gjorde også en fremragende parodi av de nye gitarkameratene. Det var nesten som å se musikerne selv.

Terningen denne gang blir en sterk femmer. Russen fikk fram latteren hos publikum omtrent fra begynnelse til slutt. Jeg vil også trekke fram bandet, under ledelse av Dan Tømte, som under hele forestillingen var rutinerte og ga liv til forestillingen. I tillegg har Eidsvollrussen styrt unna for mye underbuksehumor, hvilket gir revyen et seriøst preg.

Stine Strandhaug