Hans Olav Trøen fra Eidsvoll er bassist og Tommy Johansen fra Minnesund er brettspiller. Og Ikke bare det. Roland Jansson fra Gansdalen er mer og mer tekstforfatter for nettopp Dænsebændet.

Bandet, som opprinnelig er hjemmehørende i Snertingdalen, er fortsettelsen av Arnsteins. Det er fortsatt Arnstein Tungvåg som er tunga på vektskålen og stemmen i mikrofonen. Men Romerike og deres musikanter begynner å markere seg sterkt

etter hvert.

Ny sound

- Tida er inne for å endre sounden på dansebandene, slår Tommy Johansen fast.

Han kom med i fjor, men har lang fartstid som dansemusiker både alene og sammen med trekkspillgruppa Nesbu'n.

– Vekk med svære klanger og masse synthesizere. Vi bruker gitarer, hammondorgel, piano, trekkspill og Dobro. Ja, Dobro er en kassegitar med metallboks, og spilles med stål, som en steel-gitar.

– Men hvor er det blitt av saksofonen? Blir det dansebandmusikk uten saksofon?

– Saksofonen er med, forsikrer Hans Olav Trøen.

– Men den er langt mer rufsete enn tidligere. Nesten som på 50-tallet. Men vi tenker jo på Dænsebændets gamle platekjøpere som er klare for noe nytt.

Tekstforfatter

– Keith Reid i Procol Harum var bare tekstforfatter, men var med på alle spillejobbene. Er dette din rolle også, Roland?

– Nei, riktignok har jeg skrevet fem av tekstene på den nye cd-en, men jeg blir hjemme mens bandet er ute og spiller.

Roland Jansson har bakgrunn med revytekster og romericker. Nå har han også gått inn med full tyngde på tekstsiden i Dænsebændet.

– Det er fint å jobbe med disse gutta. De tør å bruke litt annerledes tekster, tekster med humor.

– Og totendialekten hos en svenske?

– Det går veldig greit. Står jeg fast, har jeg venner på Dokka som kan hjelpe meg med enkelte ord.

Norsktoppen og andre topper

Dænsebændets nye cd, "Den peneste på Dokka", er den 14 i rekken. Den blir testet på alle kanter i disse dager. Snart skal de prøve seg på Norsktoppen. På den norske dansebandlista i Sverige ligger de allerede på førsteplass. Og med Spellemannspris fra 2002 og masse fine spillejobber i sikte framover dette året, er de tre romerikingene klare for det meste innen musikksjangeren.

- Vi føler at dansemusikken blir tatt mer på alvor. Danseband sliter i utgangspunktet med et stempel som er vanskelig å bli

kvitt. Men skal du fram, som vi har tenkt, må vi skape vår egen sound. Da kan vi bli tatt mer på alvor. Og det er viktig, sier Hans Olav Trøen.

- Husk på hvor mange mennesker dette gjelder. Ikke oss musikanter. Men publikum. Det tror jeg media har skjønt. Derfor slipper vi mer til i både radio og tv.