Terningkast 1: «Assassin's krise»

Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din forening, ditt kultursted osv., både på nett og i papir

HUFF DA, Fassbender: Michael Fassbender, en av de mest interessante skuespillerne som hever lønnsslipp i Hollywood, spiller snikmorder i «Assassin's Creed». Mest av alt tar han livet av eget navn og rykte. FOTO: Twentieth Century Fox Norway

HUFF DA, Fassbender: Michael Fassbender, en av de mest interessante skuespillerne som hever lønnsslipp i Hollywood, spiller snikmorder i «Assassin's Creed». Mest av alt tar han livet av eget navn og rykte. FOTO: Twentieth Century Fox Norway

DEL

Filmanmeldelse

«Assassin's Creed»

Amerikansk action. Regi: Justin Kurzel. Aldersgrense 12 år. Premiere fredag i Lillestrøm, Lørenskog, Ullensaker og Årnes

Hollywood har fortsatt til gode å produsere én severdig spillefilm basert på et tv-spill etter vel 20 år med gjentatte forsøk. 2016 ga oss skuffende «Warcraft», 2015 lirte av seg «Hitman: Agent 47» og flere av oss sliter fortsatt med å komme over det 2008 gjorde med «Max Payne»-serien. Ikke at filmeliten har tenkt å gi seg av den grunn. Denne gangen er det selveste Michael Fassbender som har gjort adapsjonen av Ubisofts stadig mindre bestselgende «Assassin's Creed»-spillserie til sitt hjertebarn, for å gjøre gamere til publikummere.

Sannsynligvis ønsker Fassbender nå at hjertebarnet aldri ble unnfanget. For selv om 2017 bare er fem dager gammelt, får du ikke rare oddsen på at «Assassin's Creed» blir stående som årets verste kinofilm.

«Assassin's Creed»-serien handler om mennesker som gjennom syltynt begrunnet vitenskap får gjenoppleve sine forfedres minner fra den århundrelange krigen mellom assassinerbrorskapet og den onde Tempelridder-organisasjonen (på grunn av delt DNA og sånn, vet du). I «Assassin's Creed» er det den atypiske urokråka Calum Lynch som blir sendt tilbake til tiden rundt den spanske inkvisisjonen i 1492, for å rekonstruere sin forfader Aguilars rolle i forsvinningsnummeret til den gamle relikvien Edens eple, som nåtidens tempelriddere vil ha kloa i fordi den besitter makten til å fjerne menneskehetens frie vilje.

Jada, som du skjønner er disse Tempelridderne mildt sagt gira på verdensherredømme.

Ubisofts spillserie er et konspirasjonteoretisk actioneventyr satt til en historisk unøyaktig fortid, som fungerer fordi spilleren får løpe parkour, fekte og skyte seg gjennom historiske byer, mennesker og hendelser. Siden man selv har ansvaret for spillets framgang, og står i fare for å bli drept rundt hvert gatehjørne, bygges en naturlig spenning rundt oppdragene og handlingen som sådan.

Overført til filmmediet, der man i stedet for medspiller blir en passiv tilskuer til hendelser man ikke har kontroll over, faller hele konseptet sammen. Litt som å se på en eldre og langt mer spillkyndig storebror spille, mens man selv venter på tur.

«Assassin's Creed» kaster publikum inn i en handling med base i nåtiden, viden kjent som den minst interessante delen av ethvert «Assassin's Creed»-spill, og tyr først til fortiden når den trenger å sprite opp med en actionsekvens eller to. Ikke at man ender opp med å bry seg om noen av epokene.   Historien i moderne tid er unødvendig innviklet og hinsides pompøs, og fortiden gis det aldri lange nok glimt i. Underholdt blir man ikke, men det er nok å feste blikket på. Nemlig når man prøver å finne ut av hva i alle dager det er som foregår under filmens sjokkerende dårlig koreograferte og ihjelklipte actionscener.

Det hjelper selvfølgelig ikke at filmen insisterer på å minne publikum om at nevnte actionsekvenser attpåtil bare er genetiske minner, utført av en person i nåtiden utenfor umiddelbar fare. Ingen vinneroppskrift for å skape spenning, gitt.

«Assassin's Creed» prøver å være så mangt, deriblant en sci-fi-thriller, actionfilm og et historisk epos. Den fungerer ikke som noe av det. Skuespillet er slett fra folk som kan mye bedre, manuset er en samleplate med klisjeer og forsøkene på å gi handlingen og mytologien et mystisk slør ved å bokstavelig talt tåkelegge hver bidige location filmen besøker er bare latterlige.

Akkurat nå misunner jeg USA. Selv om de snart får en tvilsomt frisert misantrop som nasjonens øverste leder, kan jeg ikke unngå å bli misunnelig på de endeløse ordspillene filmanmeldere i amerikansk presse kan leke seg med i de første tre bokstavene av «Assassin's Creed»-tittelen. Ikke at vi egentlig mangler en fullgod norsk oversettelse: «Assassin's Creed» er helt enkelt ræva.

Øystein Tronsli Drabløs

Øystein Tronsli Drabløs

For 5 kroner får du RB+ i 5 uker – slå til på vårt januarsalg nå!

Artikkeltags