Det er store forskjeller i energibruk fra bolig til bolig. De mest energieffektive eneboligene har et årlig energibruk på under 79 kWh per kvadratmeter, mens en typisk bolig fra 1970 kan ligge på mer enn 300 kWh.

Beregner Enova har gjort viser at de to nevnte boligtypene – forutsatt at begge har areal på 150 kvadratmeter og betaler en strømpris på én krone per kWh – gir årlige energiutgifter på henholdsvis 11.850 og 45.000 kroner.

Med andre ord kan bevisst tankegang rundt energimessige forhold gi en pen slump ekstra penger i kassa.

Enova gir boligkjøpere følgende ti råd:

1) Sjekk energiattesten

Siden 1. juli i år har det vært et krav at alle boliger som skal selges eller leies ut har en energiattest og et energimerke som inneholder en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Energikarakteren viser hvor energieffektiv boligen er. Oppvarmingskarakteren viser hvor stor del av oppvarmingen som kan dekkes med andre energibærere enn elektrisitet, olje og gass til oppvarming og varmtvann.

Som kjøper bør du spørre etter boligens energiattest og vurdere hvordan boligens energitilstand påvirker løpende utgifter. Sjekk også hvor mye energi som faktisk er brukt siste år, dersom det ikke er oppgitt i energiattesten.

2) Varmesystemet

Finnes det alternative oppvarmingskilder eller er boligen ensidig avhengig av strøm til oppvarming? Strøm er gjerne dyrest når det er kaldt, og da kan det være fint å ha alternative måter å varme boligen på. Ved, trepellets eller varmepumpe er miljøvennlige alternativer og reduserer fyringsutgiftene.

Vannbåren varme er et godt utgangspunkt for å kunne utnytte andre energikilder enn strøm til oppvarming. I tillegg gir et vannbårent gulvvarmesystem et sunt og godt inneklima uten støvforbrenning, med full møbleringsfrihet, osv. Er systemet basert på oljefyring, kan man bytte og supplere med miljøvennlige varmekilder som også reduserer energikostnadene, som for eksempel pellets, varmepumpe og solfanger.

3) Luftlekkasjer

Norske boliger lekker for grovt beregnet 3,7 milliarder kroner i strømutgifter hvert år. En tetthetskontroll kan avsløre om huset har store luftlekkasjer. Store lekkasjer betyr større strømregning og er en belastning for både husholdningens økonomi og inneklimaet. Nye boliger kan ha utført tetthetskontroll, så spør etter denne.

4) Isolasjon

Hva er isolasjonsstandarden i gulv, vegg, vindu og tak? Oppvarming kan stå for 60 prosent eller mer av energiutgiftene. Godt isolerte hus trenger mindre oppvarming og dagens forskrifter tilsier cirka 30 cm isolasjonstykkelse i gulv/tak og 25 i vegg.

Byggeåret kan si noen om isolasjonsgraden hvis boligen ikke er oppgradert med ny isolasjon og vindsperre. Finnes det ikke dokumentasjon på hva eller om noe er gjort, kan man sjekke standarden fra byggeåret.

5) Vinduer

Vinduene kan stå for 40 prosent av varmetapet via ytterflatene i en bolig. Sjekk om vinduene er skiftet ut nylig og om jobben er gjort forskriftsmessig. Sjekk også at det ikke er luftlekkasjer rundt vinduene og be om faktura på jobben.

6) Ventilasjon

Er det mulig å installere balansert ventilasjon med en god varmegjenvinner? I et godt isolert hus er det viktig at luften byttes ut ofte uten at varmen trekkes ut. I følge forskriftene vil det si 12 ganger i døgnet.

7) Varmestyring

Er oppvarmingssystemet utstyrt med termostater med dag- og nattsenking? Det er ingen grunn til at boligen skal holde en jevn temperatur gjennom hele døgnet. Et godt styringssystem senker temperaturen når folk sover og når boligen ellers ikke er i bruk, for eksempel på dagtid når man er på jobb eller skole. Det reduserer behovet for oppvarming med 15 – 20 prosent, og gir sparte energiutgifter.

8) Fyringsutgifter

Hva er det årlige strømforbruket til boligen? Husk å få med forbruk av ved, olje eller andre energikilder i tillegg. Sammenlign med andre tilsvarende boliger. Er forbruket svært høyt får du samtidig en indikasjon på dårlig isolasjon og luftlekkasjer.

9) Vedfyring

Ved er en miljøvennlig oppvarmingskilde og en sikkerhet ved strømbrudd. Vedprisen er forholdsvis stabil og gir deg forutsigbare fyringsutgifter. Vedovner gir nok varmeeffekt også i de kaldeste periodene når strømprisen er høyest. Men sjekk når ovnen eller peisinnsatsen er kjøpt og om den har en miljødeklarasjon. De beste rentbrennende ovnene har en virkningsgrad på rundt 80 prosent, mens gamle ovner kan ligge på bare 50 prosent. Er det en åpen peis i huset har man normalt mulighet til å montere en peisinnsats.

10) Varmtvannsbereder

Er den stor nok for hele familien? Er berederen av eldre dato? Nyere beredere er bedre varmeisolert og har da et mindre varmetap. Du kan trygt redusere temperaturen på vannet i varmtvannsberederen til 65 C og spare strøm på det, men ikke lavere på grunn av risikoen for legionellabakterier.

(ANB)