– Her var det pikeværelse i gamle dager, på den tiden dyrlegen hadde stuepike, sier Bjørg Schølberg og viser vei inn på kjøkkenet.

Hun legger inn en kubbe i den 2,37 meter høye etasjeovnen med salamandermotiver, byr på kaffe og nysmurte boller.

Sveitserhuset bygget i 1912 har vært Bjørg og ektemannens hobby og store livsverk helt siden de kjøpte eiendommen Sydmo, den tidligere dyrlegegården på Kløfta i 1986.

– Man må skynde seg langsomt når man har gammelt hus. Prosjektene er mange, og det gjelder å ikke forhaste seg. Vi brukte mye tid på å finne fram til gode løsninger. Det meste har vi gjort på egen hånd, selv om blant annet oppussing av etasjeovner og restaurering av gamle vinduer var nytt for oss da vi startet. Lånte masse bøker og spurte oss fram, sier hun.

Å holde stil og uttrykk intakt har stått sentralt i oppussing så vel som innredning.

Restaurerer møblene selv

– Vi har ikke kjøpt et eneste nytt møbel, og gikk på kurs for å lære møbeltapetsering like etter at vi flyttet inn. Den første sommeren sto vi ute i hagen og jobbet. Ofte dårlig fjæring, og det er litt av en jobb, men utrolig morsomt når den er gjort, sier hun.

I dag er husets stuer innredet med egenrestaurerte salonggrupper, de fleste møblene er over 100 år gamle.

Riktig spisestuemøblement brukte de ekstra lang tid på å finne. – 15 år etter innflytting fant vi spisestuemøblene. De ble laget i 1890, i forbindelse med et svennebrev. Jeg er betatt av gammelt håndverksarbeid, det kan ikke sammenlignes med møbler som produseres i dag, sier Bjørg som er opptatt av å ta vare på det gamle.

– Viktig å ta vare på gamle ting og møbler, de kan fort bli ødelagt og borte for godt, sier hun.

Konge og vannklosett

Da Schølberg overtok ble de fortalt at huset i sin tid rommet kommunens første vannklosett, og Haakon VII skal vist nok ha overnattet i andre etasje.

– Han overnattet vel i dette rommet, vegg i vegg med badet, forteller Bjørg og viser fram et baderom utenom det vanlige.

Veggen mot kongerommet er slått ut, og tømmervegger naturlig farget av elde er dominerende i rommet. I det ene hjørnet står en himmelseng, og mange har overnattet her siden selveste kongen var på besøk.

Har samlet hele livet

– Da Rolf og jeg flyttet hit var han ikke interessert i gamle ting, men når man bor på et sted som dette er det naturlig at interessen melder seg. Selv har jeg samlet hele livet, forteller Bjørg.

En fjøslykt hennes besteforeldre hadde på setra i Gudbrandsdalen og noen trebutter har fulgt hennes flyttelass så lenge hun kan huske.

Og Bjørg samler på det meste.

Spesielt glad blir hun når gamle pressglass og boller med hanemotiv dukker opp når hun titter innom antikvitetsbutikker. Det rareste hun samler på er fluer lite begeistret for.

– Fluefangere er husets største raritet. Fant den første i Budapest for mange år siden, og etter det gikk det nærmest sport i å finne flere. Samlingen teller nå over 20, forteller Bjørg.

En ny epoke

Innenfor husets fire vegger har hver enkelt gjenstand sin historie.

Bjørg husker hvor de ble kjøpt og hva hun betalte for dem. Hun legger ikke skjul på at hun er knyttet til sine eiendeler, og at det blir vanskelig å gjøre et utvalg når hun skal se seg om etter nytt hjem.

Etter at ektemannen Rolf gikk bort i november, blir deres felles livsverk på cirka 300 kvadratmeter med to mål tomt for stort for en person alene.

– Må innstille meg på et annet liv, en ny epoke. Viktig å tenke på det som var fint, avslutter Bjørg (63).