Teien gård ligger vakkert til i Rælingen, helt på grensen til Enebakk. Øyeren troner nedenfor gården, som har to kilometer egen strandlinje. Innsjøen er viktig for eierne av gården. Her drar de ut i båt og trekker fiskegarn. Fisken serveres ofte i familiens egen cateringfirma, Teien mathus, som er en viktig del av virksomheten ved gården. I 2006 er det tre ting som står i fokus - kjøttproduksjon, catering og landskapspleie.

– Planen er at jeg skal servere gjester i storstua, med kjøtt fra eget fjøs og fisk fra Øyeren. Samtidig kan jeg fortelle om produksjonen, og om gårdens historie, sier Ole Jakob Holt, bonde på gården.

Planlagt i 15 år

På Teien gård har det vært bosetting siden midten av 1600-tallet. Kanskje før også. Gården har vært i nåværende slekt siden 1915, og Ole Jakob er tredje generasjon på gården. Mye tid går med på arbeidet med restaureringen av hovedhuset, som han flyttet inn i for to uker siden. Det har stått ubrukt i 30 år, men har nå gjenoppstått som hovedhus. Det er et autentisk og vakkert tømmerhus som bonden brenner sterkt for. Det er faktisk satt sammen av to hus, begge fra første halvdel av 1700-tallet.

– Rundt 1830 ble husene satt sammen til et langt hus. Så lagde de nytt tak og loftsetasje, forteller Holt.

Det er minst 15 år siden han begynte å tenke på å restaurere huset, slik at han selv kunne flytte inn.

– Huset skulle egentlig rives. Men jeg sa at dette her må vi ta vare på, forteller han.

– Det så uoverkommelig ut, for huset var i dårlig stand. Men jeg er veldig utholden. Når jeg bestemmer meg for noe, så pleier det å bli sånn, smiler han.

Og slik ble det. Holt fikk tilskudd fra staten til å ta vare på huset. Han har bevart så mye som mulig av det originale.

– Nitti prosent er som i 1830, da huset ble ombygd, sier han.

Holt har alltid hatt sansen for det originale.

– Jeg har stor respekt for de menneskene som sto med enkle redskaper og brøt opp jorda, sier han.

Bevarer det gamle

Det gamle tømmerhuset er bygget i klassisistisk stil.

– Det er preget av empirestil, med forbilder som Slottet og Børsen i Oslo. Men det er jo veldig forenklet i forhold til det, forklarer Holt.

Når han nå restaurerer huset sitt, følger han et viktig prinsipp:

– Jeg bytter ikke ut mer enn jeg må. Hvis noe er råttent, trenger man ikke nødvendigvis å bytte ut hele materialet.

Ole Jakob viser oss rundt i huset. Kammerset er blitt til en ettroms med soverom.

– Veggene er av leire. Det var moderne på begynnelsen av 1800-tallet, forteller Holt.

På kjøkkenet har han en gammel grue, som er blitt yndlingsplassen. Her lager han mat, og til jul serverer han bisp, en gammel, norsk drikk med krydder og rødvin. Ofte sitter han foran grua med et glass rødvin.

– Det er det gode liv for meg, sier han.

Tidlig krøket

Ole Jakob jobber med kulturminnevern og catering, i tillegg til at han er bonde. Som konsulent for kulturminnevern tar han frilansoppdrag, blant annet for Aurskog kommune. Slik får han en inntekt ved siden av avkastningen fra gården.

– I tillegg får jeg holdt den akademiske siden av meg ved like, sier han.

Holt er glødende engasjert i gårdshistorie og bevaring av kulturminner. Det har han alltid vært.

– Jeg pleier å si at det må være en genfeil. Det er vel ikke normalt at man tar vare på gamle ting siden 7-års alderen, og fortsetter med det resten av livet.

Holt smiler. Han tror noe av forklaringen må være at gården ligger avsides til. Siden søsteren hans er en god del eldre, vokste han i praksis opp som enebarn.

– Jeg måtte leke med det som var rundt meg, og gikk på oppdagelsesferd rundt låven. Slik ble gårdshistorie en naturlig del av livet mitt.