– Funksjonene i hjernen som gjør det mulig å foreta sosiale vurderinger, overveie alternativer og planlegge framover er ikke på plass hos 18 -åringer, sier seniorforsker ved transportforskningsavdelingen ved SINTEF, Dagfinn Moe, til Romerikes Blad.

Seniorforskeren viser til omfattende forskning innen nevrobiologi de siste 10-15 årene .

Farligere i trafikken

Moe mener det er naturlig at tenåringer mangler dømmekraft og evnen til å beherske impulser.

Den siste delen som modnes i hjernen, er det området der vi foretar disse vurderingene. Dette området er frontallappene, og ifølge Moe når ikke disse et voksennivå før ved 25-årsalderen.

Det gjør at unge mennesker tar større risiko og blir farlige i trafikken.

I perioden 1999 til 2009 omkom til sammen 42 unge mennesker i alderen 15 til 25 på romeriksveiene. Av disse var 27 gutter og sju jenter. Også statistikken på landsbasis viser at langt flere gutter enn jenter dør i trafikken.

– Uutviklede frontallapper fører til at man blir impulsiv og lar seg lede og friste til å foreta lite gjennomtenkte handlinger. Mange kommer opp i farlige situasjoner uten at dette er hensikten. Det rammer unge bak rattet, men også unge som er passasjerer, sier Moe.

Risikosøkende gutter

Både hos jenter og gutter vil frontallappene først være ordentlig utviklet i 25-årsalder, men ifølge Moe er gutter mer utsatt for risiko fordi de søker mot aktiviteter som er mer fysisk brutale.

– Dette ligger i guttegenet. Enten det gjelder bilkjøring, motorsykler, skateboard eller klatring, så tar gutter større risiko. Jenter er mer forsiktige, synes ofte at det guttene gjør er lite imponerende. Men de setter seg gjerne i passasjersetet uten bilbelte.

Fordi den delen av hjernen som styrer det emosjonelle modnes tidligere, lar ungdom ofte følelsene styre framfor fornuften.

Moe understreker at det å ta sjanser ikke har noe med intelligens å gjøre.

– Selv de som har seksere i alle fag kan gjøre dumme ting på fritiden. Man kan ha seks i mange fag, men man kobler ikke sekserne med hverdagslivet. På grunn av uutviklede frontallapper klarer man ikke å se sammenhenger. Det er en periode i livet hvor det å gjøre risikofylte ting er helt normalt, mener Moe.

Seniorforskeren tror ikke det å utsette aldersgrensen for førerkort til man er 25 år er veien å gå.

– Det er så å si umulig av flere ulike årsaker. Blant annet er det 18-åringer som er avhengige av førerkort i jobber.

Moe mener at kunnskapen om ungdommens hjerne kan brukes i kjøreopplæringen.

– En god læringsprosess er viktig, både på kjøreskolen og under private øvingstimer. Ungdom trenger gode lærere og gode foreldre eller voksenpersoner som kan korrigere adferden, gi riktige og gode råd, mener Moe.

– Nyttig kunnskap

Sensor ved Statens vegvesens trafikkstasjon på Kjeller, Grete Vollan, har god kunnskap om hvordan frontallappene fungerer. Hun mener det er en forskjell mellom en 18-åring bak rattet, sammenlignet med en 26-åring.

– Nå som jeg er klar over dette, registrerer jeg en forskjell i kjøreadferden. En 26-åring har litt mer overblikk og vet mer om hva slags risiko som kan oppstå i ulike situasjoner, sier Vollan.

Hun mener det er på tide å integrere kunnskapen om frontallappene i kjøreopplæringen.

– Trafikkskolene bør kanskje ta i bruk en modell av hjernen i opplæringen. Fortelle hvordan hjernen fungerer og hvorfor den fungerer slik den gjør i forhold til alder. Når man lærer hvordan hjernen er bygd opp, vil man også lære hvordan takle ulike situasjoner og hvordan man bør reagere, mener Vollan.

Kjøreelever vil også ha nytte av kunnskapen etter at de har fått førerkortet.

– De som ofte blir de største risikotakerne etter ervervet førerkort kan være de som har den best gjennomførte prøven hva angår kjøretøybeherskelse, trafikktilpasning og fartsavpassing. Disse vet akkurat hvordan de skal kjøre under en førerprøve for å vise at de har nådd opplæringsmålene, og så kommer egenvurderingen i kjøringen som foregår etterpå, sier Vollan.

Pilotprosjekt

Trafikkstasjonen har, sammen med SINTEF-forsker Dagfinn Moe, nylig gjennomført et pilotforsøk med ferske sjåfører mellom 18 og 20 år, der frontallappene var en del av undervisningen.

Først måtte sjåførene fylle inn et skjema der de svarte på spørsmål om hvordan de oppfattet seg selv som bilfører. Deretter fikk de forelagt to trafikkulykker med dødelig utgang, og bedt om å reflektere over hva de ville gjort i situasjonene. Til slutt fikk de presentert hvordan hjernen er oppbygd.

– Alle mente dette var nyttig fordi de fikk en bedre forståelse av hvordan hjernen fungerer og hva som kan være bakgrunn for de valg som blir gjort. De mente dette burde være en del av kjøreopplæringen. På trafikkskolene snakker man mye om trafikk, men har man mennesket nok i fokus? Vi må tenke nytt for å prøve å gjøre noe med ungdomsulykkene, sier Vollan.