Norges fremste forsker på trafikksikkerhet, Rune Elvik fra Eidsvoll, er nemlig ikke i tvil om at det viktigste bidraget til færre tragedier på norske veier er økt politisk slagkraft og mot.

– Politikerne tør i altfor liten grad å utfordre. De tør ikke gå inn for upopulære tiltak, eller tiltak de i hvert fall tror er upopulære, mener Elvik.

Aksepterer dødsfall

Rune Elvik vet godt hva han prater om. Han har tatt ikke mindre enn tre doktorgrader innen trafikksikkerhet, og i 2008 ble han tildelt Nordisk Trafikksikkerhetsråds pris for sin innsats som forsker innen trafikksikkerhet.

– I praksis aksepterer samfunnet vårt at mellom 200 og 250 mennesker mister livet i trafikken hvert eneste år. Politikerne og offentlige myndigheter sier selvfølgelig at de ikke aksepterer det – men når det kommer til stykket, viser det seg jo i praksis at det er nettopp det de gjør, mener han.

Romerikes Blad møter ham i lokalene til Transportøkonomisk institutt, der Elvik er ansatt som forskningsleder.

Farten må ned

Ifølge Nasjonal transportplan er målet å redusere antallet drepte og hardt skadde med en tredel innen 2020.

Gjennom mangeårig forskning er ikke Elvik i tvil om hva som da må til: Lavere fart.

– Det er mange tiltak som kan gi færre drepte og skadde, men det som ville ha bidratt aller mest er uten tvil å få alle til å overholde fartsgrensene, sier han.

Ifølge forskeren kan antallet drepte i trafikken reduseres med hele 23 prosent, dersom alle følger fartsgrensene til enhver tid.

I helga fortalte Romerikes Blad om de 42 unge trafikkofrene, som har mistet livet på Romerike siden 1999.

Vil ha fartssperre

Rune Elvik tar derfor til orde for å installere fartssperrer – Intelligent Speed Adaption (ISA) – i alle norske biler. Det er en elektronisk innretning, som hjelper deg å holde fartsgrensen.

– Sammen med GPS vil en slik fartssperre for eksempel virke slik at du får et mottrykk på gasspedalen, slik at det er vanskeligere å kjøre fortere. Andre muligheter er at en stemme varsler deg om at du kjører for fort, at en varsellampe tennes eller det mest dramatiske: At bensintilførselen kuttes, forklarer han.

Flere bilmerker selger i dag modeller med innebygget ISA, deriblant BMW, Mercedes, Opel og Citroën. Her varsles for høye hastigheter med blinkende lys, lydsignaler – eller vibrasjoner i setet.

LES OGSÅ: Dette sier politikerne til forslaget

– Kunne halvert antallet drepte

Automatiske fartssperrer er prøvd ut i frivillige forsøksprosjekter i flere land, deriblant Sverige, Danmark og Nederland.

– Erfaringene er gode og vi vet at det virker. Hvis vi innfører ISA og en lang rekke andre tiltak, kan antall drepte i trafikken i teorien halveres. I praksis er en reduksjon på 30 prosent realistisk fram til år 2020.

Et forsøk i Sverige har konkludert med at antallet ulykker i tettbebygget strøk ville ha blitt redusert med hele 20 prosent, dersom alle brukte ISA.

– Hva er i veien for å innføre dette i Norge?

– Jeg er redd EU vil stå i veien, dersom Norge skulle innføre påbud om slikt utstyr. Det vil utfordre det indre markedet, svarer han.

– Men jeg utfordrer likevel politikerne våre til å prøve seg. Det er ingenting i veien for at de forsøker å ta opp kampen mot EU.

Det verste som kan skje er at de blir nødt til å trekke forslaget, at de kanskje mister ansikt når de må innse at EU er større og mektigere. Men jeg mener dette er en sak de burde kjøre helt til topps. Vi vet det virker, understreker han.

Ifølge Elvik vil det være lettere å «overbevise» EU dersom ordningen baserer seg på frivillighet, og ikke på tvang.

Frivillighet er også det Statens vegvesens ISA-ekspert, senioringeniør Anne Beate Budalen, mener er nøkkelen:

– Det vil være vanskelig å få til et påbud her i Norge, men vi har likevel tro på at ISA vil komme. Utstyr som bilkundene ønsker kommer raskt på plass i bilene. Det tok for eksempel ti år å innføre antiskrens i bilparken. Jeg er sikker på at ISA også vil bli vanlig om ikke så lenge, sier Budalen.

Fra i år vil Statens vegvesen installere ISA i alle nye kjøretøy de kjøper, rundt 70 i året.

– Dobbeltmoral

Elvik legger imidlertid ikke skjul på at politikerne ikke bare vil legge seg ut med Den Europeiske Union.

Også bileiere her hjemme vil trolig protestere.

– En undersøkelse Statens vegvesen har gjennomført viser at et klart flertall av bileierne sier nei til å installere automatiske fartssperrer. Fartssperrer kunne vært praktisk talt gratis for hver enkelt. Myndighetene kunne ha subsidiert ordningen på flere forskjellige måter, faktisk uten at det koster noe totalt sett, med tanke på den dramatiske nedgangen vi ville sett i ulykkene, påpeker han.

– Og uten det økonomiske argumentet, er det eneste gjenstående argumentet mot ordningen at det hindrer oss i å bryte fartsgrensen – og den friheten ønsker vi å beholde, sier Elvik.

– Spørsmålet blir da: Hvor mye dobbeltmoral skal vi ha i samfunnet? Er det virkelig da så ærlig og dypt ment når vi sier at vi vil ha bort de tragiske dødsulykkene på veiene? spør han.