Sju jenter og 35 gutter. Ingen av dem rakk å fylle 26 år.

– Bak tallene ligger det enorme tragedier. Hver eneste dødsulykke går sterkt inn på meg, spesielt når det er unge mennesker som omkommer, forteller en åpenhjertig Nils-Erik Bogsrud, avdelingsdirektør i Statens vegvesen Akershus.

Trafikken er blitt tryggere for alle de siste årene – bort sett fra for de unge.

For til tross for at antallet trafikkdrepte i Norge gikk ned i 2009, økte andelen ungdommer som gikk bort.

Er det nødvendig?

Av 139 omkomne på romeriksveiene siden 1999, var 42 mellom 15 og 25 år gamle.

For første gang har Romerikes Blad samlet bilder av ungdommene som har mistet livet på veiene våre.

Bak hvert av bildene skjuler det seg forskjellige historier. Men noe har de til felles: De fikk for kort tid med sine kjære.

Igjen sitter foreldre og søsken, klassekamerater og arbeidskolleger, fettere og kusiner, venneflokker og lokalsamfunn. De må leve med den bunnløse sorgen og skjærende smerten, de ubesvarte spørsmålene og den vanskelige aggresjonen.

– Sorgen er individuell, men samtidig universell, forteller en av fedrene til ungdommene.

Pårørende har godkjent at vi trykker bildene av de døde.

– Kanskje det får oss til å våkne. At det kan sende livsviktige signaler til alle. Jeg får ham ikke tilbake, men forhåpentlig slipper en annen å miste sin, sier en mor.

Overrepresentert

En gjennomgang av ulykkene i Norge i 2007 og 2008 viser at unge førere er overrepresentert i alvorlige trafikkulykker.

Ungdom mellom 18 og 24 år er involvert i 25 prosent av dødsulykkene, selv om de kun utgjør rundt 10 prosent av befolkningen – og står for sju prosent av reisevirksomheten.

Analyser Statens vegvesen har gjort viser flere fellestrekk ved ungdomsulykkene:

Det er flest ulykker i helgene. De fleste av de alvorlige ulykkene er utforkjøringsulykker. Høy fart er ofte en medvirkende årsak. I mange av ulykkene har manglende bilbelte bidratt til det alvorlige utfallet. Det er ofte alkohol og/eller rus med i bildet. Ungdommene kjører eldre kjøretøy og har derfor mindre beskyttelse. De kjører ofte mange i bilen.

I en artikkelserie vil Romerikes Blad fokusere på trafikkdøden blant ungdom, se nærmere på disse fellestrekkene, på hva som blir gjort og hva som kan gjøres for å hindre like mange tragedier på veiene våre de neste ti årene.

For er det virkelig nødvendig at så mange må dø?

– Samfunnet aksepterer

Norge er et av landene i Europa med færrest trafikkdrepte i forhold til innbyggertallet. I absolutte tall er antallet drepte mer enn halvert de siste 40 årene, fra 560 personer i 1970 til 214 i 2009.

Denne utviklingen har skjedd mens trafikken har tredoblet seg. Likevel er det langt igjen til «0-visjonen» – målet myndighetene har satt seg om at ingen skal miste livet på veiene.

– I år vil mellom 200-250 mennesker miste livet på norske veier. Vi vet ikke hvem eller hvor, men det kan se ut til at samfunnet aksepterer at det skjer, sier Bogsrud i veivesenet.

– Trafikkulykker skiller seg fra ulykker tog eller fly. På veiene er det mange «små drypp». Hadde 250 blitt drept hvert år innen luftfarten i Norge, ville nok reaksjonene vært en helt annen, mener han.

– Manglende erfaring

Antakelig er ikke den høye dødeligheten blant ungdomstrafikanter en enkel nøtt å knekke. Det mener i hvert fall Norges fremste trafikksikkerhetsforsker, Rune Elvik fra Eidsvoll.

Forskingslederen ved Transportøkonomisk institutt har tatt tre doktorgrader innen trafikksikkerhetsfeltet.

– Mye er forsøkt, deriblant å endre føreropplæringa flere ganger. Men ungdommene har noen «egenskaper» som det ikke er så lett å gjøre noe med. Manglende erfaring er kanskje det viktigste, sier han.