Ratko Mladic arrestert

Ratko Mladic blir sammen med Radovan Karadzic betraktet som hovedmannen bak Srebrenica-massakren i 1995, der om lag 8.000 muslimer ble drept. Nå er han tatt.

Mladic med grov gest

Ved å dra en finger over strupen viste Ratko Mladic hva han mente om de bosniske kvinnene på tilhørerbenken i Haag.

Publisert 16.05.2012 kl 15:48 Oppdatert 16.05.2012 kl 15:49

Tips en venn på e-post:


...
Ratko Mladic. Av noen er han kalt «slakteren fra Bosnia». Foto: AP video/ANB/Arkiv

Fakta om Ratko Mladic

  • Øverstkommanderende for den nyopprettede bosnisk-serbiske hæren fra mai 1992
  • Født 12. mars 1942 i byen Kalinovik i Bosnia-Hercegovina
  • Blir sammen med Radovan Karadzic betraktet som hovedmannen bak Srebrenica-massakren i 1995, der om lag 8.000 muslimer ble drept
  • Slo seg ned i Beograd under beskyttelse av Serbias president Slobodan Milosevic etter krigens slutt
  • Gikk i dekning etter at Milosevic ble pågrepet den 31. mars 2001
  • Tiltalt for folkemord av FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia i Haag
  • Ble 26. mai 2011 pågrepet av serbisk politi og utlevert til Haag fem dager senere
  • Rettssaken mot Mladic åpnet onsdag (ANB-NTB)

Rettssaken mot serbernes tidligere militære leder er i gang.

– Nå kan vi se hans virkelige ansikt, ansiktet til en drapsmann uten nåde for ofrene, sa Kafa Hotic etter hendelsen. Hun er en av Srebrenica-mødrene og mistet en 29 år gammel sønn, mannen sin og to brødre i massakrene.

Sammen med andre kvinner hadde hun møtt opp for å se mannen de og aktoratet mener sto bak drapene på deres kjære under krigen i Bosnia på 1990-tallet.

Mladic fikk øyekontakt med de bosniske kvinnene bak glassveggen som skiller tilhørerne fra selve rettslokalet. En opphisset dialog oppsto med flere gester fra kvinnene. Mladic svarte kvinnene med å smile og dra en finger over strupen.

I pausen instruerte dommer Alfons Orie Mladic om å slutte med «upassende kommunikasjon».

– Ville drepe ikke-serbere

Onsdag var første dag av rettssaken mot Mladic ved FNs Jugoslavia-domstol i Haag. Aktoratet hevdet i sine åpningsreplikker at den bosnisk-serbiske ledelsen angrep bosnjaker og kroater i 1992 «uten andre grunner enn at de ikke var etniske serbere».

– Ved noen anledninger omfattet angrepene folkemord, tilføyde aktor Dermot Groome.

Groome beskrev innledningsvis tre angrep mot bosnjaker (bosniske muslimer): henrettelsen av over 150 bosnjakiske menn i Vecici i 1992, Srebrenica-massakren i juli 1995 og granatangrepet mot Markale-markedet i sentrum av Sarajevo i 1995.

Ingen rimelig tvil

– Aktoratet vil legge fram bevis som ikke etterlater noen rimelig tvil om at Mladic sto bak hver av disse forbrytelsene, sa Groome, som understreket at krigen skjedde etter en plan utviklet i samarbeid med de bosniske serbernes politiske leder Radovan Karadzic og Serbias president Slobodan Milosevic.

Karadzic står også for retten i Haag, mens Milosevic døde på cellen av hjertesvikt i mars 2006, kort tid før saken mot ham skulle avsluttes.

Første dag i rettssaken ble avsluttet etter vel fire timer, noe tidligere enn planlagt. Grunnen var at opplesningen av første del av aktors innledning gikk raskere enn antatt. Rettssaken fortsetter torsdag, mens første vitne skal i retten 29. mai. Mladics egne kommentarer til aktors innledning kommer enda senere.

Srebrenica og Sarajevo

Mladic er blant annet tiltalt for å stå bak massakren i byen Srebrenica øst i Bosnia i 1995, der rundt 8.000 gutter og menn ble drept. De elleve punktene i tiltalen omfatter folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og andre krigsforbrytelser.

I tillegg til Srebrenica omfatter tiltalen også krigsforbrytelser under den tre og et halvt år lange beleiringen av Bosnias hovedstad Sarajevo. Rundt 11.000 mennesker ble drept i løpet av beleiringen. Tiltalen omfatter dessuten overgrep i interneringsleirer og fordrivelse av hundretusener av sivile.

Mladic var kledd i mørk grå dress med mørkt slips og klappet ironisk i hendene da dommerne kom inn i retten onsdag. Han tok av og til notater og virket som han lyttet oppmerksomt.

Vurderer utsettelse

Forsvarerne i saken har klaget over at de ikke hadde fått nok tid til å forberede seg og krevde utsettelse i et halvt år, men det er avvist. Tirsdag avviste presidenten for ICTY, Theodor Meron, et krav om at rettens formann, dommer Orie, måtte byttes ut fordi han skulle være inhabil.

Ved åpningen av saken onsdag sa imidlertid dommer Orie at de tre dommerne i saken igjen vurderer om rettssaken må utsettes. Grunnen er en «betydelig feil» fra aktoratet som kan berøre sakens gang.

Utenfor domstolen demonstrerte en gruppe på 25 kvinner fra Srebrenica.

Rettssaken kan komme til å vare i tre år. (ANB-NTB-DPA-AFP)

På forsiden nå


...

Så skjer det igjen...

Flytebrygga får ikke være i fred.

...

Hoppeloppeland kastes ut

Leif Sørlie og Hilde Hatlebrekke må trolig ta av egen lomme for å få Hoppeloppeland ut av lokalene. Og da er det slutt for lekelandet.

Falt én etasje på Gardermoen

Arbeidsulykke i forbindelse med flyplassbyggingen.

Lå livløs ved kirken

Viste seg å være sterkt ruset.